Notar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Notar (fra latin notarius, <>)^[1] er person som i visse land (saerlig i Mellom-Europa) har fatt offentlig godkjenning til a utfore visse tjenester der store verdier er involvert, og som krever juridisk kompetanse innen sivilrett, og stor grad av upartiskhet.

Notarinstitusjonen kan spores tilbake til Romerriket, der den bredte seg fra Italia til Frankrike, Tyskland og Be-Ne-Lux-landene.

I hvert av landene som har en slik institusjon er det opprettet et visst antall notarstillinger som kan sokes, og besettes ved et statlig vedtak. I Nederland tildeles stillingene ved kongelig resolusjon.^[2]

Notarens oppgave er gjerne knyttet til fire ulike juridiske fagfelt, hvor han/hun i mange tilfeller har enerett til a utfore tjenestene:

• Eiendomsrett: - Eiendomsoverdragelser, skjoter, festekontrakter, servitutter og lignende
• Arverett; - Testamenter, booppgjor og lignende
• Familierett: - Saereie, farskapssaker, underholdsbidrag og mer
• Forretningsrett: - Selskapsdannelser, kontrakter, pantedokumenter og lignende

For a bli utnevnt til notar kreves juridisk embedseksamen fra de aktuelle fagfeltene, eller egen notar-utdannelse av master-grad, samt minst 3 ars praksis fra notarvirksomhet. Notaren driver virksomheten pa egen regning og risiko, og star okonomisk ansvarlig for de feil og forglemmelser han/ hun matte bega i tjenesten.

I Norge ivaretar advokater - og nar det gjelder omsetning av fast eiendom ogsa eiendomsmeglere - mange av de funksjoner en notar har.

• Notarius publicus
• Advokat
• Eiendomsmegler
• Tinglysing

Hentet fra <<https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Notar&oldid=24121347>>

Kategorier:

• Juridiske beskjeftigelser
• Sivilrett

Skjult kategori:

• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata