Notar
- Alemannisch
- l`rby@
- Az@rbaycanca
- Belaruskaia
- B'lgarski
- Brezhoneg
- Catala
- Cestina
- Dansk
- Deutsch
- Ellenika
- English
- Esperanto
- Espanol
- Eesti
- Euskara
- Estremenu
- frsy
- Suomi
- Francais
- Frysk
- Galego
- `bryt
- Hrvatski
- Magyar
- Hayeren
- Ido
- Italiano
- Ri Ben Yu
- K'azak'sha
- hangugeo
- Kyrgyzcha
- Latina
- Lombard
- Lietuviu
- Malti
- Nederlands
- Norsk nynorsk
- Occitan
- Polski
- Portugues
- Romana
- Russkii
- Sicilianu
- Srpskohrvatski / srpskokhrvatski
- Simple English
- Slovencina
- Slovenscina
- Srpski / srpski
- Svenska
- Turkce
- Ukrayins'ka
- Veneto
- Walon
- Zhong Wen
Notar (fra latin notarius, <
Notarinstitusjonen kan spores tilbake til Romerriket, der den bredte seg fra Italia til Frankrike, Tyskland og Be-Ne-Lux-landene.
I hvert av landene som har en slik institusjon er det opprettet et visst antall notarstillinger som kan sokes, og besettes ved et statlig vedtak. I Nederland tildeles stillingene ved kongelig resolusjon.[2]
Notarens oppgave er gjerne knyttet til fire ulike juridiske fagfelt, hvor han/hun i mange tilfeller har enerett til a utfore tjenestene:
- Eiendomsrett: - Eiendomsoverdragelser, skjoter, festekontrakter, servitutter og lignende
- Arverett; - Testamenter, booppgjor og lignende
- Familierett: - Saereie, farskapssaker, underholdsbidrag og mer
- Forretningsrett: - Selskapsdannelser, kontrakter, pantedokumenter og lignende
For a bli utnevnt til notar kreves juridisk embedseksamen fra de aktuelle fagfeltene, eller egen notar-utdannelse av master-grad, samt minst 3 ars praksis fra notarvirksomhet. Notaren driver virksomheten pa egen regning og risiko, og star okonomisk ansvarlig for de feil og forglemmelser han/ hun matte bega i tjenesten.
I Norge ivaretar advokater - og nar det gjelder omsetning av fast eiendom ogsa eiendomsmeglere - mange av de funksjoner en notar har.