Hopp til innhold

Wikipedia:Bruk av kilder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra <<Wikipedia:K>>)

Denne siden er en anbefaling pa Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bor folge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, sa bor det diskuteres og oppnas enighet om at den nye teksten ogsa er god praksis.

<> omdirigeres hit. For konkurranser pa Wikipedia, se Wikipedia:Konkurranser.
Dette er ikke en offisiell retningslinje for Wikipedia, men et forslag. Se Wikipedia:Bruk av kilder2 for et annet forslag.

Bruk av kilder er en anbefaling om hvordan kilder bor brukes pa Wikipedia. Det er ikke en retningslinje, da det ikke har vaert mulig a oppna enighet om hvordan og hvorfor kilder brukes. Den gjengir det som svaert mange av Wikipedias skribenter oppfatter som retningsgivende for godt handverk i artikler.

Hensikten med a oppgi kilder i en artikkel er at det skal bli mulig for leseren (og andre skribenter) a spore hva som er faglig og saklig grunnlag for artikkelen, og ikke minst hvor tidligere skribenter har avveket fra oppgitt kildegrunnlag. Samtidig er kildehenvisningene en dokumentasjon av hva en har brukt av kunnskap, resultater og ideer fra andres arbeider. Det er viktig at alle henvisninger er tilstrekkelige, noyaktige og korrekte.[S 1]

Hva som er en kilde, og ikke minst en god kilde, er en vedvarende diskusjon. En kilde er generelt bare en bit (en rest) av totalbildet, og selv om vi bruker flere kilder har vi ingen garanti for at hele totalbildet er dekket. En kilde kan ogsa beskrives som en effekt av virkninger fra tidligere forhold. Det gjor at kilden kanskje bare beskriver enkelte forhold. De som har gjort beskrivelsen i kilden har kanskje ogsa en hensikt med beskrivelsen. Det gjor at omtale kan ha klare feil. [S 2]

Nar du legger ny informasjon til en artikkel er det en fordel a oppgi kilder for informasjonen, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre a verifisere. Fordi det er vanskelig a spore hva som faktisk er brukt som kilder i Wikipedia ma en oppgitt kilde ofte forstas som dokumentasjon av et omtalt forhold. Ikke tolk en oppgitt bok som en pastand om at en tilfeldig skribent har anvendt denne spesifikke boken som grunnlag for en vilkarlig pastander, kun der det eksplisitt er vist til boken vet en at pastanden eller forholdet kommer fra den. Nar du skriver sa si hvor dine opplysninger kommer fra, det gjor det mye enklere for leseren a spore dine pastander.

Artikler skal om mulig inneholde henvisning (referanser) i lopende tekst til fotnoter med komplett videre henvisning til ytterligere ekstern dokumentasjon under overskriften <>. Det er hensiktsmessig (og ofte nodvendig) a oppgi verifiserbare kilder for konkrete opplysninger, saerlig i artikler om kontroversielle emner og nar forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bor ogsa brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle pastander som er vanskelig a verifisere, og som ikke er av triviell natur, bor ha en slik henvisning til ekstern dokumentasjon.

Artikler skal om mulig inneholde en liste over anvendt publisert litteratur under overskriften <> eller <>. De enkelte oppforingene er litteraturhenvisninger (bibliografiske referanser) og den ordnede fremstillingen er en litteraturliste.[S 3] Det som listes under disse overskriftene bor ha verkshoyde og vaere sentrale for det artikkelen omhandler. Slike publikasjoner har en varig karakter, og der publikasjonen finnes digitalt bor det brukes permanente lenker. Ofte, men ikke alltid, henvises det i lopende tekst til disse oppforingene. Henvisningene kan vaere i form av referanser, men kan ogsa navngi verket direkte. Verkene som oppgis i disse seksjonene brukes ofte som en generell bakgrunn for hele eller deler av artiklene, men merk at det sjelden er likhet mellom verkene og artiklene.

Artikler bor inneholde lenker til relevante internettsider under overskriften <>. Disse trenger ikke ha verkshoyde, men bor ha vesentlig informasjon som understotter forstaelsen av artikkelen. I denne seksjonen er det ogsa plassert en del standardlenker, og noen av dem henter inn informasjon fra Wikidata.

Artikler kan ha henvisning til videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene) under overskriften <>, men det er noksa uvanlig a bruke denne seksjonen. Hvis en publikasjon under <> mangler henvising fra <> eller i lopende tekst sa kan den ofte oppfattes som en henvisning til videre lesning. Hvis en slik publikasjon star under <> sa er den sannsynligvis anvendt som underlag.

Redigeringsguide
for Wikipedia
Stilmanual (alle)
Supplement til stilmanualen
Akademikere
Bedrifter
Biografier
Fotballspillere
Geografi
Golf
Garder
Helse
Kommuner
Kunstnere
Land
Matematikk
Musikkgrupper
Organismer
Politikere
Skip
Slekter
Tettsteder
Tidsskrift
Utested
Utmerkelser
Varemerker
Veier
Andre guider
Bildeguide
Flertydige titler
Hvordan man redigerer en side
Hvordan skrive bedre artikler
Kategorisering
Kilder
Lister
Navnekonvensjoner
Oppsettsveiledning
Pekersider
Rettskrivning
Wikipedia-termer
Wikipedia-Innholdspolitikk
Bruk av Wikipedia
Vedlikeholdsmaler

Hvorfor siterer vi kilder

[rediger kilde]

Hovedgrunnene for a sitere kilder, det vil si dokumentere opprinnelsen til informasjon, er for a

  • sikre at artiklenes innhold er troverdig, og kan sjekkes av enhver leser eller skribent
  • forbedre Wikipedias troverdighet og autoritet
  • vise at din redigering ikke er original forskning
  • hindre eventuelle uenighet om innholdet
  • kreditere en kilde for informasjonen og for a unnga anklager om plagiat

Kilder er alltid eksterne og utenfor Wikimedia-paraplyen. Vi bruker ikke artikler pa Wikipedia, eller andre steder i Wikimedia-universet, som kilde for vare artikler. Hvis vi gjor det sa forer det til sirkulaerargumentasjon. Vi kan overfore informasjon fra andre prosjekter, men da ma vi stotte oss pa disse prosjektenes oppgitte kilder.

Nar vi viser til en ekstern kilde sa skjer det i to trinn. Forst identifiserer vi publikasjonen i den lopende teksten (internhenvisningen), og deretter angir vi hvor denne publikasjonen finnes (eksternhenvisningen). Hvis du bruker de vanlige verktoyene sa vil dette fremsta som en operasjon. Ikke fall for fristelsen a bruke en anonym nummerert eksternlenke midt i teksten, siden du peker til kan bli endret og da er det vanskelig a vite hva som opprinnelig var kilde.

Internhenvisningen i teksten kan vaere pa en av to former. Den kan fremkomme som en naturlig del av den lopende teksten eller den kan angis som en nummerhenvisning som settes inn i teksten. En nummerhenvisning omtales som en forenklet henvisning eller bare som <> pa Wikipedia. Det siste er best om siteringen av kilden blir noe omfattende. For slik sitering finnes det et eget system med tagger i Wikipedia (se bruk av og under). Som en tommelfingerregel sa brukes referanser ved siteringer av et utsagn, en setning eller mindre.

En internhenvisning inne i teksten vil som oftest utloses ved at noe er sagt, ment eller pastatt og blir referert i et eller annet medium som sa sammen med et arstall, en dato eller annen spesifikasjon tilsammen danner et sitat med en kildehenvisning.[S 4] Her pa bokmalsutgaven brukes anforselstegn for a markere sitatet. Et sitat med kildehenvisning omtales som en sitering. For eksempel kan dette skrives som <> Publikasjonen kan en sa finne igjen i litteraturlisten utfra navnet og arstallet.[S 5] I mange tilfeller trenger en bare navnet pa forfatteren da antall utgivelser i listene er begrenset. For a lenke til riktig oppforing i litteraturlista kan en bruke malen {{kilde}}. Denne kan brukes bade i referanser og i lopende tekst. Det er imidlertid ingen krav om a bruke slike maler.

Er du usikker pa hvordan kilder skal siteres vil noen andre fikse det for deg; bare oppgi informasjon om hvor du fant det!

Generelt bor du alltid bruke autoritative kilder nar du siterer. Om du skriver utfra egen kunnskap bor du vite nok om emnet til a kunne identifisere en god kilde der leseren kan finne ut mer om emnet eller verifisere det du har skrevet. At du lar andre ga deg etter betyr ikke at du er usikker pa egne kunnskaper, det betyr at du aktivt soker del i a lage artikler av hoy kvalitet.

Kildehenvisninger er spesielt viktig nar det kommer til utsagn som omtaler meninger om en sak eller et forhold. Unnga passive uttrykk som <>; finn de som har denne meningen og siter dem med en henvisning til en anerkjent publikasjon.

Du kan selvsagt ogsa sette inn kildehenvisninger for stoff du ikke har skrevet selv, der du foler det er nodvendig eller der andre har lagt inn malene {{referanselos}} eller {{trenger referanse}} (se Kategori:Artikler som trenger referanser).

Nar du skriver om et emne vet du helt sikkert mer om emnet enn de fleste leserne. Det betyr at du kan gi leseren tips om utfyllende lesning som du selv har hatt nytte av. Dette er ogsa aktuelt for deg som finner artikler uten litteraturhenvisninger; kanskje du kan forbedre artikkelen ved a veilede leseren til relevante boker.

Hva trenger kilder

[rediger kilde]

Hovedregelen er at vi alltid oppgir kilder hvis vi har grunn til a tro at det kan bli etterspurt, men hvis noen spor om kilde pa en opplysning sa setter vi det inn uten ugrunnet sporsmal og diskusjon. Ofte kan en bli overrasket over at andre mener ting er kontroversielt nar en selv mente det var trivielt. Hvis noe er kontroversielt sa bor en vurdere om en ikke trenger to kilder og ikke bare en.[S 6]

Det er unodvendig med kilder for selvsagte fakta, eller fakta som lett lar seg sjekke opp. Hvis det omtalte ikke er allment kjent skal det oppgis hvor opplysningen er hentet fra. Hva som er selvsagte fakta er en vanskelig vurdering. Hvis flere kilder sier det samme kan en ofte anta at det omtalte er ukontroversielt og utgjor et felles kunnskapsgrunnlag. Om kildene spriker ma en skrive hva de enkelte kildene mener, og referere til kilde og eventuelt bruke sidetall for a vise hvor dette er skrevet.

Som hovedregel oppgir vi ikke kildehenvisning pa internlenker, i den grad det er nodvendig plasseres kilder og referanser til dem i de enkelte artiklene som det lenkes til. Det betyr at vi ikke bruker kilder og referanser pa pekersider, men plasserer disse i de enkelte artiklene. Det betyr ogsa at vi vanligvis ikke bruker kilder og referanser pa arstallssider og lignende. Hvis en arstallside eller lignende har en storre tekst om et forhold sa skal dette kildebelegges.

Som hovedregel skal vi formulere var tekst med egne ord. Argumenter i form av meninger og vurderinger som finnes i kildene skal gjengis som sitat i den grad det er nodvendig. Nar vi bruker sitat sa er det som ordrett sitat og skal ha oppgitt kilde.[S 7] Det er lov a sitere kilder om en refererer til dem etter god skikk.

Hvis en bruker tallmateriale, modeller, resultater og konklusjoner, figurer, tabeller, lyd og bilde, sa skal dette ha kilde. Dette er ikke bare viktig for leseren, men ogsa for a gjore det mulig for andre skribenter a oppdatere teksten med nye opplysninger.[S 8] Full kildeanvisning til underlagsdata kan bli for komplekst til a bli en del av lopende tekst, og nodvendig forklaring kan da legges inn som en kommentar for a lette senere oppdatering.

Hvis det star en definisjon av en term i lopende tekst sa skal denne definisjonen ha kilde. Hvis definisjonen viser til en artikkel med internlenke sa trenger den ikke kilde.

Hvordan sitere kilder

[rediger kilde]

Det brukes i hovedtrekk tre metoder for a sette inn forskjellige former for kildehenvisning. Det ene er et fotnotesystem (<>) som bruker spesielle ref-tagger, det andre er litteraturlister (<>) som settes i en egen seksjon og det tredje er lenkelister (<>) som ogsa plasseres i en egen seksjon men som lenker direkte ut til det aktuelle nettstedet.

Hvis du skriver wikikode sa ma du sette opp all formatering selv, men hvis du bruker VisualEditor ([[1]]) sa vil siteringsverktoyet (<>) i denne hjelpe deg med a hente inn og formatere referanser og kildemaler. Det er ingenting i veien for a bruke siteringsverktoyet for a hente inn data til en mal og sa endre valgt mal til en annen.

Det finnes flere maler som formaterer kildehenvisninger pa en strukturert mate, lignende APA-systemet som brukes i mange vitenskapelige publikasjoner. Malene kan brukes, men det er ikke noe krav a bruke dem.

De mest brukte kildemalene er

Kildemalen {{Kilde www}} brukes av [[Wikipedia:Citoid

Disse malene ser slik ut i minimumsutgave:

Type Wikikode Utlegg
Henvisning til artikler[S 9] {{ Kilde artikkel
| fornavn = Ray
| etternavn = Blanchard
| fornavn2 = Antony F.
| etternavn2 = Bogaert
| utgivelsesar=2003
| tittel = Proportion of homosexual men who owe their sexual orientation to fraternal birth order: An estimate based on two national probability samples
| publikasjon=American Journal of Human Biology
| bind=16
| nummer=2
| side=151-157
| url=http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/abstract/107630001/ABSTRACT
| issn=1042-0533
}} 		Blanchard, Ray; Bogaert, Antony F. (2003). <>. American Journal of Human Biology. 16 (2): 151-157. ISSN 1042-0533.
{{ Kilde bok
| forfatter=Blum, Deborah
| utgivelsesar=1997
| tittel=Sex on the Brain: The Biological Differences Between Men and Women
| utgivelsessted=New York
| forlag=Viking
| side=132-133
| isbn=0-670-86888-4
}} 		Blum, Deborah (1997). Sex on the Brain: The Biological Differences Between Men and Women. New York: Viking. s. 132-133. ISBN 0-670-86888-4.
{{Kilde avhandling
|forfatter=Rondahl, Gerd
|type=Doktoravhandling
|tittel=Heteronormativity in a Nursing Context
|skole=Uppsala Universitet
|utgivelsesdato=2005
}} 		Rondahl, Gerd (2005). Heteronormativity in a Nursing Context (Doktoravhandling). Uppsala Universitet.
{{Kilde www
|forfatter=Wicks, Maggie
|utgivelsesdato=22. april 2004
|tittel=Gay penguins devoted to each other
|url=http://www.nzherald.co.nz/section/story.cfm?c_id=1&objectid=3562071
|besoksdato=7. mai 2006
}} 		Wicks, Maggie (22. april 2004). <>. Besokt 7. mai 2006.

Malene kan enten brukes innenfor -tagger som forklart under, eller i slutten av artikkelen under <> eller <>.

Referanser

[rediger kilde]
Se utdypende avsnitt om korrekt plassering i tekst av referanser/fotnoter i Wikipedia:Stilmanual#Referanser.

Nar det ikke lenger er tilstrekkelig a navngi en kilde, bruker man referanser. I Wikipedia angis dette med som settes inn i teksten rundt det man vil skal bli en fotnote. Dette vil se slik ut

<ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for a bli skrevet ut litt lengre ned pa siden.ref>

(Fordi teksten over er et eksempel sa vil det ikke skje noe med den.)

Sammen med en slik ref-tagg brukes for a skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter frem til der referansene er satt inn. Elementet plasseres under en overskrift Referanser

==Referanser==
<references />

Dersom du flere steder i en artikkel refererer til det samme verket, kan du navngi referansen

<ref name="unikt-navn">Denne fotnoten kan na gjenbrukes.ref>

Denne referansen kan na gjenbrukes andre steder ved a bruke formen . Det er ikke nodvendig a fylle inn innhold pa akkurat den forste navngitte referansen, det er tilstrekkelig at en av de navngitte referansene har innhold.

Om det henvises til sider i en bok eller annen tekst med mange sider, kan denne koden for fotnoten brukes

{{Sfn|forfatter(e)s etternavn|ar|s=sidenummer}}

I seksjonen som lister opp litteratur (typisk boker eller tidsskrifter) for hele artikkelen, skal hele forfatternavnet sta, dette er forklart i Trykt litteratur som kilde. Samme referanse (sidetall) kan gjenbrukes mange steder.

Hvis du bruker VisualEditor sa har Siter-verktoyet en arkfane for gjenbruk av referanser. Nar du bruker dette sa settes det inn et navn med en kolon og et lopende nummer. Verktoyet holder selv greie pa hvor referansen med innhold befinner seg, og du kan redigere denne fra hvilken som helst av henvisningene.

Om dette unike navnet inneholder mellomrom, enkle eller doble anforselstegn eller spesialtegnet >, sa ma det omsluttes av engelske anforselstegnene ("et unikt navn"). Det finnes noen regler for hvordan et slikt navn skal lages, og det enkleste er a holde seg til alfanumeriske tegn, bindestrek og underscore, og ikke starte med et tall. Det brukes ogsa kolon i automatisk genererte navn. Navn som er skrevet annerledes vil ikke lage problemer i Wikipedia, men det kan skape problemer ved gjenbruk.

Wikikode Utlegg
Det er uvanlig at terningkapiteler er utskaret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de ma ha bakgrunn i [[Norske middelalderkirker i stein|steinarkitektur]]. Et eksempel pa [[romansk]]e kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i [[Canterburykatedralen]]. Problemet i norsk sammenheng er at det er fa romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene pa spesielle trekk i romansk steinarkitektur. ''Anker, 1997'' s. 60. Det er enighet om at terningkapiteler stammer fra steinarkitekturen hos diverse forfattere. Se ogsa ''Holder, 1999'' s. 71. Et forbilde kan vaere kapitelene i [[Stavanger domkirke]] som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan vaere miljoet rundt [[Nidarosdomen]] i det 12-arhundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av det 12-arhundre.''Hohler, 1999'' Bind 1. side 240

==Referanser==

Det er uvanlig at terningkapiteler er utskaret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de ma ha bakgrunn i steinarkitektur. Et eksempel pa romanske kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i Canterburykatedralen. Problemet i norsk sammenheng er at det er fa romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene pa spesielle trekk i romansk steinarkitektur.[1] Et forbilde kan vaere kapitelene i Stavanger domkirke som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan vaere miljoet rundt Nidarosdomen i det 12-arhundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av det 12-arhundre.[2]

Referanser

  1. ^ Anker, 1997 s. 60. Det er enighet om at terningkapiteler stammer fra steinarkitekturen hos diverse forfattere. Se ogsa Holder, 1999 s. 71.
  2. ^ Hohler, 1999 Bind 1. side 240

En referanse inne i teksten bestar i disse tilfellene bare av et tall som viser til en referanse som skrives ut senere. Denne kan vaere mye mer omfattende enn det som normalt ville vaere fornuftig a plassere som lopende tekst. I mange tilfeller er det nok a angi det aktuelle verket mens i andre tilfeller ma en ikke bare angi side og avsnitt men ogsa ta med sitatet eller en forklaring og tolkingen av det som star i det siterte verket.

De mest brukte fotnotemalene malene er

Det finnes ogsa en del fotnotemaler til eksterne oppslagsverk

Komplett liste over referansemaler finnes pa Referansemaler.

All fotnotetekst i bunnseksjon

[rediger kilde]

I stedet for at fotnotetekstene ligger i lopende tekst som over kan de ved en annen metode samles i bunn. Fordelen ved dette kan vaere et ryddigere oppsett i redigeringsvinduet. Der selve fotnoten skal settes inn brukes navngitte utgaver av -elementet

<ref name="Histos" />

selve referansenavnet her er Histos - og det ma vaere identisk med navnet som brukes andre steder, ogsa med sma/store bokstaver. Legg merke til at elementet har en foroverslash (/) inne i selve taggen.

I referanseseksjonen brukes dette oppsettet for a generere listen med fotnoter

<references>
<ref name="Histos"> '''Her kommer en eller annen referansetekst, en tekst eller en lenke til et nettsted''' ref>
references>

hvor alle navngitte referanser listes inni . Navnene ma vaere de samme som du brukte tidligere i teksten.

Eksemplet over er hentet fra artikkelen om Slaget pa Bergens vag og det kan vaere nyttig a se pa wikikoden artikkelen for a se hvordan det er gjort.

Det er ogsa mulig a bruke tilleggsfunksjonen opprydding i referanser. Hvis fotnoter (ref-elementer) er navngitt sa vil denne flytte de til seksjonen for referanser (references-elementet).

Merk at tilleggsfunksjonen ikke fungerer som forventet nar en tekst bruker flere references-elementer med samme gruppe. Dette er skjer pa flere prosjektsider som viser eksempler.

Trykt litteratur som kilde

[rediger kilde]

Seksjonen som gjerne omtales som litteratur inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler pa Wikipedia en samlet liste og sa henvises det til spesielle verk ved behov. Slike henvisninger kan skje i den lopende teksten eller via fotnoter. Litteraturlisten kan tjene ulike formal: enten dokumentere kilder, eller gi erfaringsbaserte rad om videre lesning.

Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes pa kunsthistorie.com. For bruk pa wikipedia er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at litteraturhenvisninger bade blir lett a skrive og lese.

Vaer oppmerksom nar du oversetter en litteraturliste i forbindelse med at du oversetter en artikkel. Hvis bokene er oversatt til norsk, bor du ogsa henvise til norske utgaver. Dersom det finnes en egen norsk litteratur om emnet, bor du som hovedregel kjenne til (eller lete frem) denne litteraturen slik at den vesentligste litteraturen som beskriver de vanligste synsretninger pa emnet kan listes opp.

Noen hovedprinsipper: Forfatternavn kan skrives bade pa vanlig form og invertert. Det vanligste i referanser er etternavnet forst. Pase i alle fall at det gjores konsekvent i en og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skrivear, pa den maten tydeliggjor vi i hvilken grad forfattere bygger pa hverandre. Bruk enkelt punktum til a skille opplysninger. Bruk kursiv og <> som angitt pa Wikipedia:Stilmanual#Kursiv.

Hvilke opplysninger skal tas med?. Hensikten med en litteraturliste er a gi tilstrekkelig med opplysninger til en entydig identifikasjon av boka/artikkelen. Tittelen og navn pa opphavspersonen(e) er minimumsopplysinger. Arstall, eventuelt vertsdokument og forlag ma ogsa vaere med. Opplysninger om undertittel, illustrator, oversetter og sa videre kan utelates, med mindre det er et vesentlig poeng. Selv om noen anbefaler a angi utgiversted i stedet for forlag, vil det som regel vaere mest informativt a angi forlag. Forlaget oppgis i kortform (Gyldendal i stedet for Gyldendal norsk forlag as). Spesielt for utenlandske forlag kan det vaere naturlig a oppgi bade sted og forlagsnavn. Forklarende tilfoyelser settes i parentes og kursiv sist pa linja. Dersom verket har mer en tre opphavspersoner i samme funksjon, oppgis bare den forste, etterfulgt av m.fl. (med flere).

ISBN har mange kvaliteter som entydig identifikasjon av en bok, og bor oppgis der det finnes. Vaer oppmerksom pa at samme bok kan ha flere ulike ISBN, avhengig av utgave. I slike situasjoner kan ISBN fungere som en avledning i forhold til a finne andre utgaver av boka. Boker utgitt for 2007 har 10-sifret ISBN, nyere boker har 13-sifret ISBN. Flere forlag opererer med overgangslosninger, og nye opplag av eldre boker far som regel nytt 13-sifret isbn.

Tidsskrift og andre periodika har ikke ISBN, men ISSN. Se Nasjonalbiblioteket om ISBN og ISSN.

Litteratur

  • Bok med en forfatter: Vesaas, Olav: Loynde land, ei bok om Tarjei Vesaas. Gyldendal, 1995.
  • Bok med redaktor(er), alt. 1: Ei bok om Tarjei Vesaas. Redigert av Leif Maehle. Samlaget, 1964.
  • Bok med redaktor(er), alt. 2: Maehle, Leif (red.) : Ei bok om Tarjei Vesaas. Samlaget, 1964.
  • Bok med bidragsytere i flere funksjoner: Vesaas, Tarjei: Tarjei Vesaas om seg sjolv. Redigert av Olav Vesaas. Bokklubben, 1985.
  • Bok med flere bidragsytere i flere funksjoner: Vesaas, Halldis Moren og Vesaas,Tarjei: Liv og dikt i lag, dikt og prosa. Redigert av Olav Vesaas. Aschehoug, 2003.
  • Bok i serie: Lonning, Kjell: Vesaas. Aschehoug, 1979. Serien Norske forfattere i naerlys, nr. 9.
  • Artikkel i bok, alt. 1: Vesaas, Halldis Moren . <>. I: Ei bok om Tarjei Vesaas. Redigert av Leif Maehle. Samlaget, 1964.
  • Artikkel i bok, alt. 2: Vesaas, Halldis Moren . <>. I: Maehle, Leif (red.): Ei bok om Tarjei Vesaas. Samlaget, 1964.
  • Artikkel i bok, alt. 3: Dale, Johs. A.: <>. s 188-200. I: (hans) Nynorsk dramatikk i hundre ar. Samlaget, 1964.
  • Artikkel i tidsskrift: Fetveit, Leiv: <>. I: Syn og Segn, nr. 7. 1970.
  • Bok som er gjenutgitt: Vesaas, Halldis Moren: I Midtbos bakkar, minne fra eit samliv. Aschehoug, 1995. (Tidligere utgitt 1974. Denne utgaven inneholder ogsa Baten om dagen, 1976)

Lenker til nettsteder som kilde

[rediger kilde]

Litt omtrentlig kan en si at det som havner under <> er flyktige publikasjoner som kan endres, til forskjell fra trykte publikasjoner som vanskelig kan endres.

Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til lopende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjor det lett a sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bor inneholde domenenavn og tittel pa siden det lenkes til. Det bor ogsa fremga hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig a bruke sidens tittel som navn pa lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til Wikipedias artikkel om dette.

Det er viktig at sidens tittel fremgar som navnet pa lenken. Dette gjor det mulig a se om siden er endret siden lenken forste gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker statiske lenker (permanente lenker) sa kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold.

Litt avhengig av hvilken form en liker sa kan det legges til en mal foran lenken eller en tekst helt til slutt som angir spraket siden er pa (se {{sprakikon}}). Om dette brukes foran den eksterne lenken sa bor en slik mal pafores alle lenker i listen. Hvis den legges til slutt sa pafores spraket kun pa de som er pa andre sprak enn norsk.

Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig a fa frem sa kan du pafore en kommentar til lenken. Vaer papasselig med at denne er objektiv!

I noen tilfeller kan det vaere fornuftig a fore pa ekstra informasjon, slik som filformat. Vaer imidlertid forsiktig med a sette pa dato og tid da dette er forhold som raskt blir utdatert om artikkelen er dynamisk generert pa nettstedet.

En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke vaere med punktum eller annen setningsterminator.

Hvordan bli brukt som kilde

[rediger kilde]

Noen verktoy i Wikipedia forenkler bruk av kilder, spesielt verktoyet for sitering i VisualEditor. Dette verktoyet hoster inn metadata pa sider som identifiseres av en URL, DOI, PMID, PMCID, eller (senere) andre identifikatorer. For at dette skal fungere sa ma metadataene gjores tilgjengelig via kjente industristandarder, slik som Dublin Core, Open Graph, eller Schema.org, eller sa ma det skrives egne translators for Zotero som den underliggende mekanismen i mw:Citoid. Det er nesten alltid bedre a bruke en eller flere av standardene enn a lage egne translators.

Noen av disse standardene legger opp til at en kan utvide dem, og i noen tilfeller er de ogsa utvidet pa ustandard vis. Hvis en onsker gjenbruk i Wikimedia-universet er det viktig at en holder seg strengt til de aktuelle standardene, uten a legge noe til. Hvis en legger til ekstra felt med nye eller endrede navn sa er det ikke sikkert at disse vil bli fanget opp av siteringsverktoyet.

Hvis data kun kan legges til som metadata i head sa er Open Graph Protocol ofte det enkleste valget. Sjekk ut hva som finnes av tillegg for datatypen du publiserer informasjon om. For eksempel finnes det egne typer for boker, artikler, osv.[S 10] Et alternativ er a bruke Dublin Core, men dette settet er ikke fullt sa uttrykksfullt, ikke minst for boker.[S 11]

Hvis data kan legges til som JSON-LD i head sa er Schema.org et aktuelt alternativ. Ogsa her finnes det egne spesialiserte beskrivelser.[S 12] Det er ogsa mulig a bruke dette datasettet pa en egen alternativ side som RDF. Bruk da content negotiation via en HTTP 303.

Data om det omtalte kun kan legges til i forbindelse med det omtalte i lopende tekst, sa kan microdata og RDFa vurderes, men dette er forelopig lite stottet av siteringsverktoyet.

Hvis det ma skrives egne translators sa er disse av samme type som for Zotero. Det gjor at de vanlige verktoyene for a lage slike kan brukes. De publiseres deretter oppstroms, og vil deretter tas ibruk i Citoid.[S 13]

Se ogsa

[rediger kilde]

Referanser

[rediger kilde]
  1. ^ (Gundersen, Engh & Fjeld 1995), s.199 Seksjon om <>.
  2. ^ (Boe 1980), s.17-22 Seksjon om <>.
  3. ^ (Gundersen, Engh & Fjeld 1995), s.199 Seksjon om <>.
  4. ^ (Gundersen, Engh & Fjeld 1995), s.302-303 Seksjon om <> og <>.
  5. ^ (Vinje 1998), s.113-114 Seksjon om <>.
  6. ^ (Leth & Thuren 2000) Seksjonen om <>.
  7. ^ (Gundersen, Engh & Fjeld 1995), s.303-305 Seksjon om <> og <>.
  8. ^ (Gundersen, Engh & Fjeld 1995), s.305 Seksjon om <>.
  9. ^ (Gundersen, Engh & Fjeld 1995), s.202-203 Seksjon om <>.
  10. ^ <>. Facebook Developer. Besokt 6. desember 2015.
  11. ^ <>. ASIS&T. Besokt 6. desember 2015.
  12. ^ <>. Schema.org. Besokt 6. desember 2015.
  13. ^ <>. Roy Rosenzweig Center for History and New Media. Besokt 6. desember 2015.

Litteratur

[rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger kilde]
Artiklenes innhold
Retningslinjer:
Anbefalinger:
Relevante essayer:
Opptreden
Retningslinjer:
Anbefalinger:
Sletting
Retningslinjer:
Iverksettelse
Retningslinjer:
Redigering
Anbefalinger:
Prosjektadministrasjon
Anbefalinger:
WMF
Retningslinjer: