Kognisjon

Kognisjon (fra latin: Cognitio erkjennelse) viser innen moderne psykologi og nevrologi til temaer som oppfatning og tenkning, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, problemlosning, avgjorelser (<>), resonnering, sprak og kommunikasjon. I filosofien utgjor kognisjon et skille fra det emosjonelle, som oppfattes som et hinder for klar tenkning.^[1]

Kognitiv psykologi, sammen med andre informasjonsvitenskaper, inngar i et forskningsfelt kalt kognisjonsvitenskap (<>). Dagens kognitive psykologi er sterkt knyttet til nevrovitenskap, noe som har resultert i fagfeltet kognitiv nevrovitenskap.^[2]

Mange sykdommer og skader medforer reduserte kognitive funksjoner. Disse omfatter flere demenstilstander, losemiddelskader, hjernerystelse, hjerneblodning, hjerneslag, stoffskiftesykdommer, delirium og sa videre.

Kartlegging av slike tilstander hos mennesker omfatter blant annet nevropsykologisk undersokelse som er en standardundersokelse over flere timer av alle de kognitive prosessene nevnt ovenfor. Demensundersokelser omfatter enklere funksjonstester som MMS (Mini Mental Status), klokketest, OBS-demens og andre tester. Andre undersokelser av hjernen er standard nevrologisk undersokelse (praktisk legeundersokelse av nervesystemet), diverse analyser av blodprover, cerebral CT (databasert snittbilde av hjernen dannet av en rontgenstralescanning), cerebral MR (databasert snittbilde dannet av magnetisk resonansregistrering) og SPECT (Single photon emission computed tomography).

• Kognisjonsvitenskap
• Kognitiv psykologi
• Deduksjon (filosofi)
• Hukommelse
• Induksjon
• Intelligens
• Kreativitet
• Laering
• Persepsjon
• Problemlosning
• Metakognisjon
• Sprak
• Tankeforstyrrelse

• Kognisjon

• Spirer 2025-07
• Alle spirer
• Normale spirer
• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata