Formannskapslovene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Formannskapslovene er to lover som ble vedtatt av Stortinget og sanksjonert den 14. januar 1837, en for byene og en for landdistriktene. Lovene innforte grunnlag for lokalt selvstyre, med gyldighet fra 1. januar 1838. I henhold til de to lovene ble landet delt inn i en rekke formannskapsdistrikt, fordelt pa bydistrikt og landdistrikt. Hvert distrikt fikk innfort folkevalgte formannskap og representantskap. I tillegg ble det opprettet amtsformannskap som representerte alle formannskapsdistriktene i et amt.

Distriksdelingen brukte tid pa a konsolidere seg, og variasjon i tolkning gjor at en i litteratur kan finne det total antallet distrikt oppgitt bade som 392 og 396.

Fra 1863 ble navnet herred brukt om landdistriktene i lovverket, og pa 1900-tallet ble kommune den mest vanlige betegnelsen for alle distriktene. Formannskapslovene er na opphevet og erstattet av mer moderne lover.

Grunnloven fra 1814 forte med seg en allmenn demokratisering av politisk liv og samfunnsstyring, men brakte likevel ingen forandringer i styret av norske byer og bygder. Lokal organisering av fellesoppgaver var svaert enkel, bort sett fra i de storste byene. Det var i hovedsak statlige embetsmenn som styrte, fogden pa landet og magistraten i byen. Pa landsbygda var presten en viktig embetsmann, selv om bondene i en viss grad var involvert i fattigvesen, skolevesen og veibygging.^[1]

I kjopstedene hadde en siden 1600-tallet hatt borgerutvalg, kalt representantskap eller <>, som skulle bista magistraten i styre og stell. Representantene i dette utvalget var byborgere: naeringsdrivende kjopmenn og handverkere. Noe demokratisk valg var det ikke snakk om, og ledige plasser i utvalget ble ofte fylt basert pa forslag fra andre medlemmer og fra magistraten. Alle soknader til ovrigheten skulle ga gjennom de eligerte menn. I spesielle saker kunne en kalle inn til borgermoter eller - enda videre - innbyggermoter, der motedeltakerne kunne fa gi uttrykk for synspunkt. Byene hadde rett til a skattelegge egne innbyggere, gjennom egne valgte representanter (takserborgere) og en lokal skattefut.^[2][3]

Som kommune ble tidligere betraktet enhver landsdel som fungerte som et eget rettssubjekt.^[4] Det vil si at landsdelen kunne eie grunn og formue - og dermed ogsa innga okonomiske forpliktelser. Derimot sa begrepet ingenting om styreform, og en kommune trengte ikke ha noen form for demokratisk styresett. Laveste kommuneniva var prestegjeldet og delvis ogsa kirkesoknet, med presten som den sentrale embetsmann. Prestegjeldet kunne eie kirker og garder, og skole- og fattigvesen var underlagt presten. Administrative grenser var imidlertid ofte uklare, og forskjellige ansvarsomrader (kirke, fattigvesen, skolevesen, rettsvesen, lensmannsvesen, militaervesen) hadde ikke alltid sammenfallende forvaltningsdistrikt. I rettsvesenet var tinglaget det grunnleggende distriktet.^[1]

Ogsa en kjopstad fungerte som en kommune, som et selvstendig rettssubjekt med saerskilte handelsprivilegier. De geografiske grensene for kjopstedene var ikke alltid noye fastlagt, og en betraktet all tettbebyggelse som a hore til byen. Et ladested hadde ogsa handelsprivilegier, men var formelt sett underlagt en kjopstad og slik sett ikke en kommune.^[5] Ved folketellingen i november 1835 er det registrert 16 prestegjeld som inneholder en kjopstad eller et ladested, og i tillegg er det registrert 306 prestegjeld som landdistrikt.^[4] I 1839 var det i Norge 27 kjopsteder og 15 ladesteder.^[6]

De neste hoyere kommunetrinnet var amtskommunen (eller i kortform amtet), styrt av en amtsmann. Kjopstedene hadde en selvstendig stilling og var ikke underlagt amtet de geografisk tilhorte, bort sett fra i Finnmark.^[1] Mellom prestegjeld og amtet var fogderiet, og over amtet sto stiftet eller bispedommet.^[7][8]

Mangelen pa lokalt selvstyre ble av mange nordmenn opplevd som et misforhold, na som en etter 1814 skulle vaere et <> folk. Inspirasjonen ble hentet bade fra idealene fra den franske revolusjonen og fra grunnlovens and. Det var et onske om at prinsippet om folkesuverenitet skulle gjelde bade lokalt og nasjonalt. Det var i forste rekke bondene som onsket seg lokalt selvstyre, i og med at en i byene alt hadde en viss grad av borgermedvirkning. Bak onsket la det nok i mange tilfeller et hap om a kunne redusere de lokale utgiftene: De som matte baere kostnadene forbundet med lokale tiltak, skulle ogsa kunne styre dem. Lokalkunnskap og erfaring var dessuten langt storre hos innbyggerne enn hos innflyttede embetsmenn. Likevel stottet ogsa mange embetsmenn et lokalt styresett som kunne vaere et bindeledd mellom innbyggerne og sentraladministrasjonen.

Mennene pa Eidsvoll var klar over at Grunnloven ikke var tilstrekkelig, og riksforsamlingen valgte 16. mai 1814 en lovkomite som skulle arbeide videre med <>.^[9] Ut over 1820-arene arbeidet komiteen med sporsmalet om lokalt selvstyre, og flere forslag ble droftet pa Stortinget. I byrakratisk tradisjon tenkte en seg at et lokalt formannskap skulle ha liten selvstendig makt, men primaert virke som bindeledd mellom embetsverket og folket. Oppgavene kunne vaere a videreformidle hva folket onsket samt a iverksette tiltak fra sentraladministrasjonen. Forst tenkte en seg tinglagene som forvaltningsdistrikt, men dette ble etter hvert endret til a basere distriktene pa prestegjeldene. Fra 1830 tok regjeringen opp forslaget, ved finansministeren Jonas Collett. Han utvidet forslaget til a inkludere et amtsformannskap, siden de storste lokale utgiftene var styrt gjennom amtet.

De demokratiske ideene ble imidlertid motarbeidet av Norges statsminister i Stockholm, Severin Lovenskiold. Bondene hadde ikke kunnskap til slikt arbeid, mente han. Da forslaget i april 1833 ble lagt fram for Stortinget som en regjeringsproposisjon, var amtsformannskapet tatt ut og det lokale formannskapet sterkt redusert.^[10]

Valget i 1832 hadde fort mange flere bonder inn pa Stortinget, og i 1833 var det lokale selvstyret den store saken for bondene pa Stortinget. Bonderepresentantene onsket a redusere makten til staten og embetsmennene, med en vektlegging av bondekommunalisme. En liten gruppe pa tolv bonder, med John Neergaard i spissen, gikk under tilnavnet <>, og denne gruppen utarbeidet et svaert radikalt alternativt forslag: Hvert distrikt skulle styres av et lite utvalg representanter, et formannskap, og dette skulle ha svaert vide fullmakter. Forslaget samlet 25 underskrifter, og det endelige lovvedtaket i Stortinget fulgte i hovedsak det radikale bondeforslaget. Regjeringen nektet imidlertid a sanksjonere et sa demokratisk vedtak.^[11]

Stortinget i 1836 var preget av samme sosiale sammensetning som i 1833. Regjeringen hadde na fatt gjennomarbeidet et nytt forslag om lokalt selvstyre, ved hjelp av en komite av liberale embetsmenn. Det nye forslaget var langt mindre radikalt enn bondeforslaget fra 1833, men ogsa mer demokratisk enn den tidligere regjeringsproposisjonen: Forholdet mellom statlig og lokal styring var klarere definert, og ansvaret for en rekke utgifter ble flyttet fra amtet til staten. I tillegg til formannskapet la det nye forslaget opp til at det na ogsa skulle velges et representantskap i hvert distrikt. Amtsformannskapet ble tatt inn igjen og skulle vaere sammensatt av ordforerne i alle formannskapsdistriktene i amtet. Dette forslaget ble forelagt som regjeringsproposisjon 1. mars 1836. Statsminister Lovenskiold var imot forslaget ogsa i denne formen og tok dissens.

Stortinget gjorde bare sma endringer i forslaget fra regjeringen, selv om enkelte representanter onsket a ga tilbake til det radikale bondeforslaget fra 1833. Det to formannskapslovene ble vedtatt av Stortinget 23. og 24. november 1836.^[12] Regjeringen ga sanksjon pa arsdagen for Kielfreden, 14. januar 1837, og lovene ble gjort gjeldende fra 1. januar 1838.

<>

Ernst Sars^[13]

Loven for landsbygda tok utgangspunkt i prestegjeldene, men begge lovene bruker ordet <> om de nye formannskapsdistriktene. Lovtitlene var

• <>
• <>.

Gjennom de to lovene fikk lokale, valgte representanter bevilgende, forvaltende og kontrollerende myndighet i lokale saker.

De to lovene var utformet for henholdsvis kjopsteder og landdistrikt. I henhold til loven om landdistriktene kunne imidlertid ladestedene velge om de ville sla seg sammen med det omkringliggende distriktet eller ha et saerskilt formannskap i trad med loven for kjopstedene. En del mindre ladesteder valgte a ga sammen med distriktet omkring.^[1]

Pa landsbygda var prestegjeldet det vanligste utgangspunktet for a lage formannskapsdistrikt, men ogsa kirkesokn og tinglag ble brukt i den endelige delingen.

Begge lovene stilte krav om minst 50 innbyggere med stemmerett innenfor et formannskapsdistrikt. Hadde ikke kjopstaden eller prestegjeldet tilstrekkelig antall innbyggere med stemmerett, sa fikk regjeringen fullmakt til a gjore justeringer som var nodvendig for a lage omrader med et stort nok innbyggertall. Flere kjopsteder var for sma, og disse slo seg da sammen med omkringliggende landdistrikt og ble styrt etter loven om landdistriktene. I ettertid er disse omtalt som <>.^[14]

Kjopstedene skulle fremdeles vaere fristilte ovenfor amtet, men amtmannen hadde etter loven tilsynsrett med protokoller og regnskap.

Reglene for stemmerett ved valg av lokale representanter var de samme som for stortingsvalg, gitt etter SS 50 i Grunnloven. Reglene la vekt pa alder, embete, borgerskap og eiendom. Sa sent som i 1876 hadde bare 7,1 % prosent av innbyggerne i norske byer stemmerett, om lag en tredjedel av alle menn over 25 ar.^[1]

For distrikt med flere sokn, ble valget gjennomfort soknevis. Det skulle velges bade formenn og representantskap, og amtmannen skulle etter folketall og lokale forhold fastsette antall formenn (mellom tre og ni) og antallet representanter (mellom ni og 27).^[15]

De forste lokale valgene ble gjennomfort i 1837, mens Finnmark gjennomforte valg forst i 1839. Byene holdt i 1837 bare valg til representantskap, de eligerte menn skulle sitte som formannskap ut aret 1838, dersom de var mange nok til a fylle det lovpalagte antallet. Christiania hadde valg av 26 representanter 27. februar, og opptelling tok seks dager. I hovedstaden stemte 658 personer, svarende til 60 % av alle med stemmerett. Deltagelse i de forste valgene var de fleste stedene liten, langt mindre enn ved tilsvarende stortingsvalg.^[16]

Kjopstaden Bodo hadde bare 15 personer med stemmerett og skulle velge tre formenn og ni representanter. Dermed ble nesten alle de stemmeberettigede medlemmer av bystyret!^[16]

Etter 1837 ble valgene gjennomfort annen hvert ar som suppleringsvalg, der halvparten av representantene var pa valg.

Formannskapet skulle selv velge en ordforer og en viseordforer, begge for to ar om gangen. Alle formenn var medlemmer av representantskapet, pa lik linje med de andre representantene. Fogdene skulle ha innkalling og hadde moterett til representantskapet. Her kunne han delta i debatten, men uten a ha stemmerett. Moter i representantskapet skulle etter loven vaere apne for alle tilhorere, sa fremt det ikke ble besluttet med flertall a stenge motedorene.^[15]

Etter lovene hadde verken ordforer eller formannskap rett pa okonomisk godtgjoring, ut over dekning av utgifter til korrespondanse og innkjop av materiell.

Den forste kjente kommunebygning ble bygget i 1842 i Hobol i Ostfold. Huset skulle vaere bade jordmorbolig og gi rom til moter i de offentlige styrene.^[15]

Amtsformannskapet skulle vaere sammensatt av alle ordforerne i et amt, samen med fogdene og amtmannen. Dette formannskapet skulle etter loven om landdistriktene samles en gang i aret for a gjennomga okonomiske saker som gjaldt amtet, og arsmotet fikk ikke lov a vare mer enn seks dager. Amtmannen skulle fungere som ordforer, men alle motedeltakerne hadde rett til a framsette forslag til drofting og avstemning. Amtmannen hadde approbasjonsrett, det vil si rett til a godkjenne eller forkaste et vedtak.

De to formannskapslovene er karakterisert som <> lover, i den forstand at de hadde fa bestemmelser ut over allmenne retningslinjer.^[1] De nye forvaltningsdistriktene ble palagt svaert fa oppgaver.

Formannskapet hadde den utovende myndigheten og var ogsa den forsamlingen en skulle kontakte, dersom en ville ta opp en sak. I viktige sporsmal som gjaldt okonomi, nye tiltak eller kjop og salg av eiendommer, skulle formannskapet <>. Dersom representantskapet gjorde et vedtak med 2/3 flertall, og amtmannen ikke hadde innsigelser, sa var vedtaket etter loven gyldig. Kunne en ikke oppna 2/3 flertall, skulle saken tas opp til ny behandling.

For skolestell og fattigvesen innforte formannskapslovene et <>. Dette var en sammensetning av formannskapsmedlemmene og de ikke-valgte tidligere medlemmene av skole- og fattigkommisjonene. I dette kombinerte formannskapet skulle presten vaere ordforer. Begrepet <> ble lite brukt, og man fortsatte a omtale utvalgene som skolekommisjon og fattigkommisjon, alternativt skoleformannskap og fattigformannskap.^[17]

Ordforeren skulle sorge for at det ble fort dagbok over alle innkomne saker, moteprotokoller, en kopibok over alle korrespondanse samt regnskap for distriktet. Formannskapslovene sa ellers ingenting om budsjett eller skatter, og okonomiske utfordringer ble lost svaert forskjellig i ulike deler av landet. Det var ikke uvanlig a operere med flere kasser, for eksempel separate kasser for fattigvesen, skolevesen, kirke og andre utgifter. Etter 1837 overtok de lokale styrene beskatningsretten.^[18]

Formannskapslovene bla staende i nesten hundre ar, med sma endringer.^[19] I 1921 ble lovene erstattet av en ny kommunelov. Lovverket ble imidlertid kontinuerlig utfylt med lover som spesifiserte krav og rettigheter for kommunene, som skolelover, lover om fattigstell osv. Ytterligere nye kommunelover kom i 1938 og 1954. Fra og med januar 1993 ble forskjellen mellom bykommuner og landkommuner fjernet. Gjeldende kommunelov er fra 2018.

En kongelig resolusjon fra 16. juli 1838 bidro til a tolke formannskapslovene og spesifiserte at disse ikke opphevet tidligere lovgivning om skolevesen og fattigvesen. De to nye lovene skulle vaere en videreforing, og det kombinerte formannskapet skulle overta oppgavene som var omtalt i de tidligere lovene. En ytterligere ny lov fra 20. september 1845 forte systemet med fattigkommisjon tilbake til slik det hadde vaert for 1837. Kommisjonen skulle na besta av presten og sa mange valgmenn som formannskapet bestemte.^[17]

En rekke senere lover ble laget for a regulere kommunens rett til a ta opp lan. Den forste kom 23. april 1839 og ga kommunene lov til a lane under bestemte vilkar fra Oplysningsvaesenets Capitalfond.^[20]

Etter lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 ble formanskapsdistriktene pa landet kalt herred, og tilsvarende ble det lokale representantskapet na kalt herredsstyre.^[21][22]

Dokumentene fra Stortingets behandling og vedtak av formannskapslovene i 1837 ble innlemmet i Norges dokumentarv i 2012.^[23] Norges dokumentarv er et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Registeret er en nasjonal parallell til UNESCOs Verdens dokumentarv.

Dette er en oversikt over formannskapsdistriktene som ble opprettet 1. januar 1838.^[24]

Omradedelingen brukte tid pa a finne sin forste faste form. I en tidlig fase kunne en finne distrikt som hadde flere formannskap og ogsa distrikt som delte formannskap. I tillegg er dokumentasjon om status til enkelte distrikts status tildels mangelfull.^[14] Variasjon i tolkning av materialet gjor at en kan finne litt forskjellige tall oppgitt bade for det totale antallet distrikt og fordeling mellom bydistrikt og landdistrikt. En offentlig utredning fra 1992 oppgir det totale antallet som 392, med 37 distrikt som fulgte kjopstadsloven.^[25][26] Oversikten her folger Frode Korslund, som oppgir et totalt antall distrikt som 396, fordelt melom 38 bydistrikt og 358 landdistrikt.^[14]

De angitte tinglag er oppfort ved de(t) prestegjeld som de hovedsakelig omfattet eller var en del av. I noen fa tilfeller har det av hensyn til tabellens lesbarhet ikke vaert mulig a fa med store deler fra andre prestegjeld, mens mindre deler av andre prestegjeld i hovedsak er utelatt.

I 1838 hadde Norge 18 amt, men dette ble ved deling innen 1866 utvidet til 20 amt, og den folgende tabellen bruker denne utvidete amtsdefinisjonen. Bruken av romertall I-XX for disse 20 amtene er historisk korrekt. Siden kjopsteder og ladesteder ikke var administrativt underlagt amtene de geografisk tilhorte, ble ikke by- og landkommuner oppfort i offentlig statistikk samlet under samme amt. Rekkefolgen pa fogderi, tinglag, prestegjeld og kommuner i datidens statistikker var heller ikke fast, men kunne endres fra ett ar til det neste. Rekkefolgen innenfor hvert amt er saledes et kompromiss, i hovedsak basert pa matrikkelen fra 1838. Den oppgitte nummereringen innenfor hvert amt finnes ikke i samtidige kilder, og er en senere tilpasning for a gi en distinkt forbindelse til kommunene oppfort i f.eks. norske kommunenummer.

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 23 formannskapsdistrikt, hvorav tre kjopsteder og 20 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Formannskap	Grunnlag
-	-	Frederikshald	I.1	Frederikshald	Kjopstad
		Frederikstad	I.2	Frederikstad
		Moss	I.3	Moss
Mosse	Haabel	Haabel	I.4	Haabel	Prestegjeld
	Vaaler	Vaaler	I.5	Vaaler
	Rygge	Rygge	I.6	Rygge
			I.7	Mosse Landdistrict	Landsogn til Moss kjopstad
	Raade	Raade	I.8	Raade	Prestegjeld
	Onso	Onso	I.9	Onso
	Hvaloerne	Hvaloerne	I.10	Hvaloerne
	Borge	Borge	I.11	Borge
	Thunoe	Thunoe	I.12	Thunoe
			I.13	Frederikstads Landdistrict	Landsogn til Frederikstad kjopstad
Idde og Marker	Skieberg	Skieberg	I.14	Skieberg	Prestegjeld
	Berg	Berg	I.15	Berg
	Idde	Idde	I.16	Idde
	Aremark	Aremark	I.17	Aremark
Rakkestad	Rakkestad	Rakkestad	I.18	Rakkestad
	Skibtved	Skibtved	I.19	Skibtved
	Spydeberg	Spydeberg	I.20	Spydeberg
	Askim	Askim	I.21	Askim
	Thrygstad	Thrygstad	I.22	Thrygstad
	Eidsberg	Eidsberg	I.23	Eidsberg
	Rodenaes	Rodenaes	I.24	Rodenaes

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 23 formannskapsdistrikt, hvorav en kjopstad, et ladested og 21 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Vestby	II.1	Soon og Holen	Ladested
		Drobak	II.2	Drobak
Ager og Folloug	Frogn		II.3	Frogn	Landsogn til Drobak kjopstad
	Kraakstad	Kraakstad	II.4	Kraakstad	Prestegjeld
	Aas og Naesodden	Aas	II.5	Aas
		Naesodden	II.6	Naesodden
	Vestby	Vestby	II.7	Vestby
	Asker	Asker	II.8	Asker
	Baerum		II.9	Baerum	Annekssogn til Asker, men eget tinglag
	Ager	Ager	II.10	Ager	Prestegjeld
Nedre Rommerige	Skedsmo og Nittedal	Skedsmo	II.11	Skedsmo
		Nittedal	II.12	Nittedal
	Sorum	Sorum	II.13	Sorum
	Urskoug	Urskoug	II.14	Urskoug
	Holand	Holand	II.15	Holand
	Fedt	Fedt	II.16	Fedt
	Enebak	Enebak	II.17	Enebak
Ovre Rommerige	Gjerdrum	Gjerdrum	II.18	Gjerdrum
	Nannestad	Nannestad	II.19	Nannestad
	Hurdal	Hurdalen	II.20	Hurdal
	Eidsvold	Eidsvold	II.21	Eidsvold
	Ullensager	Ullensager	II.22	Ullensager
	Naes	Naes	II.23	Naes

Christiania Amt ble utskilt fra Akershus Amt i 1842.
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av et formannskapsdistrikt, hvilket var en kjopstad.^[24]

Nr	Navn	Grunnlag	1838
III.1	Christiania	Kjopstad	Del av Akershus amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 19 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
Soloer og Oudalen	Hof	Hof	IV.1	Hof	Prestegjeld
	Grue	Grue	IV.2	Grue
	Vinger	Vinger	IV.3	Vinger
	Oudalen	Sondre Oudal	IV.4	Sondre Oudal
		Nordre Oudal	IV.5	Nordre Oudal
Hedemarken	Loiten	Loiten	IV.6	Loiten
	Rommedal	Rommedal	IV.7	Rommedal
	Stange	Stange	IV.8	Stange
	Vang	Vang	IV.9	Vang
	Ringsager	Ringsaker	IV.10	Ringsager
	Naes	Naes	IV.11	Naes
Osterdalen	Qvikne	Qvikne	IV.12	Qvikne
	Tolgen	Tolgen	IV.13	Tolgen
	Tonsaet	Tonsaet	IV.14	Tonsaet
	Reendalen	Reendalen	IV.15	Reendalen
	Store-Elvedalen	Aamodt	IV.16	Store-Elvedalen	Annekssogn til Aamodt, men eget tinglag
	Aamodt		IV.17	Aamodt	Prestegjeld
	Tryssild	Tryssild	IV.18	Tryssild
	Elverum	Elverum	IV.19	Elverum

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav ett kjopstadanlegg og 19 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Faaberg	V.1	Lillehammer	Kjopstadanlegg
Thoten	Vestre-Thoten	Vestre-Thoten	V.2	Vestre-Thoten	Prestegjeld
	Ostre-Thoten	Ostre-Thoten	V.3	Ostre-Thoten
	Vardal	Vardal	V.4	Vardal
	Birid	Birid	V.5	Birid
	Faaberg	Faaberg	V.6	Faaberg
	Gusdal	Gusdal	V.7	Gusdal
Gudbrandsdalen	Oier	Oier	V.8	Oier
	Ringebo	Ringebo	V.9	Ringebo
	Froen	Froen	V.10	Froen
	Vaage	Vaage	V.11	Vaage
	Lomb	Lomb	V.12	Lomb
	Lessoe	Lessoe	V.13	Lessoe
Valders	Jaevnager	Jaevnager	V.14	Jaevnager
	Gran	Gran	V.15	Gran
	Land	Land	V.16	Land
	Sondre Ourdal	Sondre Ourdal	V.17	Sondre Ourdal
	Nordre Ourdal	Nordre Ourdal	V.18	Nordre Ourdal
	Slidre	Slidre	V.19	Slidre
	Vang	Vang	V.20	Vang

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 16 formannskapsdistrikt*, hvorav to kjopsteder og 14 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Bragernaes	VI.1	Drammen	Kjopstad
		Kongsberg	VI.2	Kongsberg
Ringerige og Hallingdal	Hole	Hole	VI.3	Hole	Prestegjeld
	Nordrehoug	Nordrehoug	VI.4	Nordrehoug
	Naes	Naes	VI.5	Naes
		Gol	VI.6	Gol
	Aal	Aal	VI.7	Aal
Budskerud	Sigdal	Sigdal	VI.8	Sigdal
	Modum	Modum	VI.9	Modum
	Eger	Eger	VI.10	Eger
	Lier	Lier	VI.11	Lier
	Rogen	Rogen	VI.12	Rogen
	Hudrum	Hudrum	VI.13	Hudrum
Nummedal og Sandsvaerd	Sandsvaerd	Sandsvaerd	VI.14	Sandsvaerd
	Fledsberg	Fledsberg	VI.15	Fledsberg
	Rolloug	Rolloug	VI.16	Rolloug
	Nore og Opdal				Ettersom det var eget tinglag, kunne det blitt eget formannskapsdistrikt

• Stromsgodset er ikke oppfort her, ettersom det la under Jarlsberg og Laurvigs Amt.

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 25 formannskapsdistrikt*, hvorav tre kjopsteder, to ladesteder og 20 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Borre	VII.1	Holmestrand	Kjopstad
			VII.2	Aasgaardstrand	Ladested
		Tonsberg	VII.3	Tonsberg	Kjopstad
		Sandeherred	VII.4	Sandefjord	Ladested
		Laurvig	VII.5	Laurvig	Kjopstad
Jarlsberg	Skouge	Bragernaes	VII.6	Stromsgodset	Landsogn til Bragernaes i Buskerud amt
		Skouge	VII.7	Skouge	Prestegjeld
	Sande	Hudrum	VII.8	Stromm	Annekssogn til Hudrum i Buskerud amt
		Sande	VII.9	Sande	Prestegjeld
	Hof	Hof	VII.10	Hof
	Laurdal	Laurdal	VII.11	Laurdal
	Botne	Botne	VII.12	Botne
	Vaale	Vaale	VII.13	Vaale
	Borre	Borre	VII.14	Borre
	Saem	Saem	VII.15	Saem
	Notero	Notero	VII.16	Notero
	Ramnaes	Ramnaes	VII.17	Ramnaes
	Anneboe	Anneboe	VII.18	Anneboe
	Stokke	Stokke	VII.19	Stokke
Laurvig	Sandeherred	Notero	VII.20	Tjomo	Annekssogn til Notero i annet tinglag
		Sandeherred	VII.21	Sandeherred	Prestegjeld
	Thjoling	Thjoling	VII.22	Thjoling
	Hedrum	Hedrum	VII.23	Hedrum
	Brunlagnaes	Brunlagnaes	VII.24	Brunlagnaes
		Frederiksvaern	VII.25	Frederiksvaern

• Stromsgodset er inkludert.^[27]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 25 formannskapsdistrikt, hvorav tre kjopsteder, to ladesteder* og 20 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Krageroe	VIII.1	Krageroe	Kjopstad
		Bamble	VIII.2	Langesund	Ladested
		Eidanger	VIII.3	Brevig
		Porsgrund	VIII.4	Porsgrund	Kjopstad
		Skien	VIII.5	Skien
Nedre Thelemarken	Gjerpen	Gjerpen	VIII.7	Gjerpen	Prestegjeld
		Eidanger	VIII.6	Slemdal	Annekssogn til Eidanger i annet tinglag
	Eidanger		VIII.8	Eidanger	Prestegjeld
	Bamble	Bamble	VIII.9	Bamble
	Sannikedal	Krageroe	VIII.10	Krageroe Landdistrict	Landsogn til Kragero kjopstad
	Drangedal	Drangedal	VIII.11	Drangedal	Prestegjeld
	Soleim	Soleim	VIII.12	Soleim
	Holden	Holden	VIII.13	Holden
	Boe	Boe	VIII.14	Boe
	Seufde	Seufde	VIII.15	Seufde
	Hitterdal	Hitterdal	VIII.16	Hitterdal
Ovre Thelemarken	Tind	Tind	VIII.17	Tind
	Hjertdal	Hjertdal	VIII.18	Hjertdal
	Sillegjord	Sillegjord	VIII.19	Sillegjord
	Hvidesoe	Hvidesoe	VIII.20	Hvidesoe
	Nissedal	Nissedal	VIII.21	Nissedal
	Moland	Moland	VIII.22	Moland
	Moe	Moe	VIII.23	Moe
	Laurdal	Laurdal	VIII.24	Laurdal
	Vinje	Vinje	VIII.25	Vinje

• Stathelle er ikke oppfort, ettersom det ikke ble eget formannskap for i 1851.^[28]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 23 formannskapsdistrikt, hvorav tre kjopsteder, to ladesteder og 18 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Osterriisoer	IX.1	Osterriisoer	Kjopstad
		Holt	IX.2	Tvedestrand	Ladested
		Arendal	IX.3	Arendal	Kjopstad
		Oiestad	IX.4	Grimstad
		Vestre Moland	IX.5	Lillesand	Ladested
Nedenaes	Strengereid	Ostre Moland	IX.6	Ostre Moland	Prestegjeld
		Holt	IX.7	Holt
		Dybvaag	IX.8	Dybvaag
		Osterriisoer	IX.9	Osterriisoers Landdistrict	Landsogn til Osterriisoer kjopstad
		Gierrestad	IX.10	Gierrestad	Prestegjeld
	Bringsvaer	Hommedal	IX.11	Hommedal
		Oiestad	IX.12	Oiestad
	Sand	Birkenes	IX.13	Birkenes	Annekssogn til Tvedt i Lister og Mandal amt
		Vestre Moland	IX.14	Vestre Moland	Prestegjeld
		Hommedal	IX.15	Eide	Annekssogn til Hommedal, men tilhorte et annet tinglag
Raabygdelauget	Riisland	Omblie	IX.16	Omblie	Prestegjeld
		Gierrestad	IX.17	Vegaarsheien	Annekssogn til Gierrestad, men tilhorte et annet tinglag
	Veigusdal	Evje	IX.18	Evje og Veigusdal	Prestegjeld
		Hommedal	IX.19	Herefoss	Annekssogn til Hommedal, men tilhorte et annet tinglag
	Hordnaes	Bjelland	IX.20	Aaseral	Annekssogn til Bjelland i Lister og Mandal amt
		Evje	IX.21	Hordnaes og Iveland	Annekssogn til Evje, men tilhorte et annet tinglag
	Ose	Bygland	IX.22	Bygland	Prestegjeld
	Valle	Valle	IX.23	Valle

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 22 formannskapsdistrikt*, hvorav en kjopstad, tre ladesteder og 18 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Christiansand	X.1	Christiansand	Kjopstad
		Mandal	X.2	Mandal	Ladested
		Vandsoe	X.3	Farsund
		Flekkefjord	X.4	Flekkefjord
Mandal
	Odde	Oddernaes	X.5	Oddernaes	Prestegjeld
		Tvedt	X.6	Tvedt
		Ovreboe	X.7	Ovreboe
	Holen	Sogne	X.8	Sogne
	Heddeland	Bielland	X.9	Finsland	Annekssogn til Bielland, men tilhorte et annet tinglag
		Holme	X.10	Oislebo og Laudal	Annekssogn til Holme, men tilhorte et annet tinglag
	Leerkjaer		X.11	Holme	Prestegjeld
		Mandal	X.12	Halsaa og Hartmark	Landsogn til Mandal ladested
	Foss	Undal	X.13	Undal	Prestegjeld
Lister	Oydne	Bielland	X.14	Bielland og Grindum
	Berg	Lyngdal	X.15	Lyngdal
	Vats	Ovre Qvinnesdal	X.16	Ovre Qvinnesdal
	Helvig	Herrod	X.17	Herrod
		Vandsoe	X.18	Vandsoe
	Fede	Nedre Qvinnesdal	X.19	Nedre Qvinnesdal
		Ovre Qvinnesdal	X.20	Fjotland	Annekssogn til Ovre Qvinnesdal, men tilhorte et annet tinglag
	Flekkefjord	Flekkefjord	X.21	Naes og Hittero	Landsogn til Flekkefjord ladested
	Bakke	Bakke	X.22	Bakke	Prestegjeld i Dalane prosti

• Halsaa og Hartmark er inkludert.

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 27 formannskapsdistrikt, hvorav en kjopstad, et ladested og 25 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Egersund	XI.1	Egersund	Ladested
		Stavanger	XI.2	Stavanger	Kjopstad
Jaederen og Dalerne	Soggendal	Soggendal	XI.3	Soggendal	Prestegjeld
	Lund	Lund	XI.4	Lund
	Helleland		XI.5	Haeskestad	Annekssogn til Lund, men tilhorte et annet tinglag
		Helleland	XI.6	Helleland	Prestegjeld
	Birkrem		XI.7	Birkrem	Annekssogn til Helleland, men eget tinglag
	Egersund	Egersund	XI.8	Egersunds Landdistrict	Landsogn til Egersund ladested
	Valle				Ogne annekssogn til Egersund
		Haae	XI.9	Haae	Varhaug annekssogn til Haae
	Kvide				Prestegjeld
	Klep	Klep	XI.10	Klep
	Haugland
		Lye	XI.11	Time
	Haug
	Gjesdal		XI.12	Gjesdal	Annekssogn til Lye, men eget tinglag
	Gand	Hoiland	XI.13	Hoiland	Prestegjeld
	Jaaten	Haaland	XI.14	Haaland
	Sole
	Goe	Hetland	XI.15	Hetland	Landsogn til Stavanger kjopstad
Ryfylke	Asko	Rennesoe	XI.16	Rennesoe	Prestegjeld
	Hausken
	Hestby	Findoe	XI.17	Findoe
	Idso	Strand	XI.18	Strand
	Hole
	Aardal	Hjaelmeland	XI.19	Hjaelmeland og Fister
	Hjaelmeland
	Jelsoe	Jelsoe	XI.20	Jelsoe
	Soledal	Soledal	XI.21	Soledal
	Sovde
	Vigedal	Vigedal	XI.22	Vigedal
	Vats	Skjold	XI.23	Skjold
	Leeranger	Hinderaa	XI.24	Naedstrand
	Sjaernero
	Hetland	Augvaldsnaes	XI.25	Augvaldsnaes med Kopervik
	Augvaldsnaes
	Skaare	Torvestad	XI.26	Torvestad
	Stangeland	Skudesnaes	XI.27	Skudesnaes

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 26 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
Sondhordlehn og Hardanger	Etne	Etne	XII.1	Etne	Prestegjeld
	Skaanevig	Skaanevig	XII.2	Skaanevig
		Fjaelberg	XII.3	Eid	Annekssogn til Fjaelberg, men tilhorte et annet tinglag
	Fjaelberg		XII.4	Fjaelberg	Prestegjeld
	Fjaere	Findaas	XII.5	Findaas
	Foyen	Stord	XII.6	Storoen
	Vaag
	Opdal	Tysnaes	XII.7	Tysnaes
	Ous	Ous	XII.8	Ous
	Strandvik
	Qvindherred	Qvindherred	XII.9	Qvindherred
	Strandebarm	Strandebarm	XII.10	Strandebarm og Varaldso
	Jondal
	Ostenso	Vigoer	XII.11	Vigoer
	Graven	Graven	XII.12	Graven
	Kinzervig	Kinzervig	XII.13	Kinzervig
		Suldal	XII.14	Roldal	Annekssogn til Suldal i Stavanger amt
Nordhordlehn og Vosse	Sartor	Sund	XII.15	Sund	Prestegjeld
		Fjeld	XII.16	Fjeld
	Sjold	Fanoe	XII.17	Fanoe
		St. Jorgen	XII.18	Aarstad	Annekssogn til St. Jorgen i Bergen amt
		Domkirken	XII.19	Dom- og Korskirkens Landdistrict	Landsogn til Bergen kjopstad
	Herlo	Askoen	XII.20	Askoen	Annekssogn til St. Jorgen i Bergen amt
	Rado	Manger	XII.21	Manger	Prestegjeld
	Mjaelde	Houg	XII.22	Houg
	Arne
	Alenfit	Hammer	XII.23	Hammer
	Lindaas	Lindaas	XII.24	Lindaas
	Hosanger	Hosanger	XII.25	Hosanger
	Eikanger
	Vatsvaern	Voss	XII.26	Voss
	Vangen

Bergen Amt ble utskilt fra Sondre Bergenhus Amt i 1831.
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av et formannskapsdistrikt, hvilket var en kjopstad.^[24]

Nr	Navn	Grunnlag
XIII.1	Bergen	Kjopstad

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 22 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
Yttre og Indre Sogn	Aardal	Leirdal	XIV.1	Leirdal	Prestegjeld
	Borgund
	Leirdal
	Justedal	Justedal	XIV.2	Justedal
	Lyster	Lyster	XIV.3	Lyster
	Marifjaeren	Hafsloe	XIV.4	Hafsloe
	Solvorn
	Norum	Sogndal	XIV.5	Sogndal
	Sogndal
	Naeroen	Urland	XIV.6	Urland
	Urland
	Leganger	Leganger	XIV.7	Leganger
	Vig	Vig	XIV.8	Vig
	Klaevold	Ladvik	XIV.9	Ladvig
	Ladvig
	Gulen	Evindvig	XIV.10	Evindvig
	Utvaer
	Askevold	Askevold	XIV.11	Askevold
Sond- og Nordfjord	Yttre-Dale	Yttre Holmedal	XIV.12	Yttre Holmedal
	Indre-Dale	Indre Holmedal	XIV.13	Indre Holmedal
	Jolster	Jolster	XIV.14	Jolster
	Forde	Forde	XIV.15	Forde
	Brandso		XIV.16	Vefring	Annekssogn til Forde, men tilhorte et annet tinglag
		Kind	XIV.17	Kind	Prestegjeld
	Stadt	Saelloe	XIV.18	Saelloe
	Davig	Davig	XIV.19	Davig
	Eid og Horningdal	Eid	XIV.20	Eid
	Gloppen	Gloppen	XIV.21	Gloppen
	Breeim
	Olden	Indvigen	XIV.22	Indvigen
	Stryen

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 33 formannskapsdistrikt, hvorav to kjopsteder, ett ladested og 30 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Aalesund	XV.1	Aalesund	Ladested
		Molde	XV.2	Molde	Kjopstad
		Christiansund	XV.3	Christiansund
Sondmoer	Ulfsteen	Ulfsteen	XV.4	Ulfsteen	Prestegjeld
	Hero	Hero	XV.5	Hero
	Vandelven	Vandelven	XV.6	Vandelven
	Volden	Volden	XV.7	Volden
	Jorringfjord	Jorringfjord	XV.8	Jorringfjord
	Sundelven	Norddal	XV.9	Sundelven	Annekssogn til Norddalen, men eget tinglag
	Dale		XV.10	Norddalen	Prestegjeld
		Stranden	XV.11	Stranden
	Orskoug	Orskoug	XV.12	Orskoug
	Borgund	Borgund	XV.13	Borgund
	Harham	Harham	XV.14	Harham
Romsdal	Vedoe	Vedoen	XV.15	Vedoe
	Vaestnes		XV.16	Vestnaes	Annekssogn til Vedoe, men eget tinglag
	Romsdal	Grotten	XV.17	Grotten	Prestegjeld
	Vold		XV.18	Eid og Vold	Annekssogn til Grotten, men eget tinglag
	Naeset	Naeset	XV.19	Naeset	Prestegjeld
	Bolsoe	Bolsoe	XV.20	Bolsoe
	Vaago	Boe	XV.21	Boe
		Ageroe	XV.22	Ageroe
	Sund		XV.23	Fraenen	Annekssogn til Ageroe, men eget tinglag
Nordmoer	Qvaernaes	Qvaernaes	XV.24	Qvaernaes	Prestegjeld
		Christiansund	XV.25	Fredoe og Grip	Grip annekssogn til Christiansund kjopstad
	Gjemnaes				Fredoe annekssogn til Christiansund kjopstad
		Thingvold	XV.26	Ore	Annekssogn til Thingvold, men tilhorte et annet tinglag
	Thingvold		XV.27	Thingvold	Prestegjeld
	Sunddalen	Sunddalen	XV.28	Sunddalen
	Broske	Stangvig	XV.29	Stangvig
	Surendalen	Surendalen	XV.30	Surendalen
	Oure	Oure	XV.31	Oure
	Halse	Stangvig	XV.32	Halse	Annekssogn til Stangvig, men eget tinglag
	Edoen	Edoen	XV.33	Edoen	Prestegjeld

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav en kjopstad og 19 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Trondhjem	XVI.1	Trondhjem	Kjopstad
Fosen	Hevne	Hevne	XVI.2	Hevne	Prestegjeld
	Hitteren	Hiteren	XVI.3	Hiteren
	Orlandet	Orlandet	XVI.4	Orlandet
	Hellum
	Ridsen	Stadsbygden	XVI.5	Stadsbygden
	Stadsbygden
	Aafjorden	Aafjorden	XVI.6	Aafjorden
	Bjornoer	Bjornoer	XVI.7	Bjornoer
Orke- og Guldal	Opdal	Opdal	XVI.8	Opdal
	Meldalen	Meldalen	XVI.9	Meldalen
	Rennebu
	Orkedalen	Orkedalen	XVI.10	Orkedalen
	Roraas	Roraas	XVI.11	Roraas
	Aalen	Holtaalen	XVI.12	Holtaalen
	Holtaalen
	Singsaas
	Sognedal	Storen	XVI.13	Storen
	Storen
	Horrig
	Flaa	Melhuus	XVI.14	Melhuus
	Holandet
	Melhuus
Strinde og Saelboe	Leinstranden		XVI.15	Leinstranden	Annekssogn til Melhuus, men eget tinglag
	Budviken	Bynaesset	XVI.16	Bynaesset	Prestegjeld
	Bynaesset
	Borseskognen	Borsen	XVI.17	Borsen
	Borsen
	Strinden	Strinden	XVI.18	Strinden
	Klaeboe	Klaeboe	XVI.19	Klaeboe
	Saelboe	Saelboe	XVI.20	Saelboe

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt*, hvorav en kjopstad og 19 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Levanger	XVII.1	Levanger	Kjopstad
Stor- og Vaerdal	Stordalen	Stordalen	XVII.2	Stordalen	Prestegjeld
	Aasen	Frosten	XVII.3	Aasen	Annekssogn til Frosten, men eget tinglag
	Frosten		XVII.4	Frosten	Prestegjeld
	Lexvigen	Lexvigen	XVII.5	Lexvigen
	Skognen	Skognen	XVII.6	Skognen
	Vaerdalen	Vaerdalen	XVII.7	Vaerdalen
Inderoen	Ytteroen	Ytteroen	XVII.8	Ytteroen
	Inderoen	Inderoen	XVII.9	Inderoen
	Sparboen	Sparboen	XVII.10	Sparboen
	Stod	Stod	XVII.11	Stod
	Snaasen	Snaasen	XVII.12	Snaasen
	Bedstaden	Bedstaden	XVII.13	Bedstaden
Nummedal	Numedalseidet
	Overhalden	Grong	XVII.14	Grong
		Overhalden	XVII.15	Overhalden
	Fosnaes		XVII.16	Saevik	Annekssogn til Overhalden, men tilhorte et annet tinglag
		Fosnaes	XVII.17	Fosnaes	Prestegjeld
	Naero, Kolvereid og Sor-Bindalen	Naeroen	XVII.18	Naeroen
		Kolvereid	XVII.19	Kolvereid og Foldereid
		Bindalen	XVII.20	Sorbindalen	Annekssogn til Bindalen i Nordlandenes Amt

• Levanger by er inkludert, ettersom den var skilt ut i 1836.
• Sorbindalen er inkludert, ettersom det la under Nordre Trondhjems amt inntil 1852.

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 29 formannskapsdistrikt, hvorav en kjopstad og 28 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Bodoe	XVIII.1	Bodoe	Kjopstad
Helgeland	Bronoe	Bindalen	XVIII.2	Nordbindalen	Prestegjeld
		Bronoe	XVIII.3	Bronoe
		Vaegoe	XVIII.4	Vaegoe
	Alstahoug	Alstahoug	XVIII.5	Alstahoug
	Vefsen	Vefsen	XVIII.6	Vefsen
	Naesne	Naesne	XVIII.7	Naesne
	Ranen	Ranen	XVIII.8	Ranen
	Rodoe	Luroe	XVIII.9	Luroe
		Rodoe	XVIII.10	Rodoe
Salten	Gildeskaal og Beieren	Gildeskaal	XVIII.11	Gildeskaal
	Skjerstad og Saltdalen	Skjerstad	XVIII.12	Skjerstad
		Saltdalen	XVIII.13	Saltdalen
	Bodoe	Bodoe	XVIII.14	Bodoe Landdistrict	Landsogn til Bodoe kjopstad
	Folden	Folden	XVIII.15	Folden	Prestegjeld
	Engelo og Ledingen	Stegen	XVIII.16	Stegen
	Hameroe	Hameroe	XVIII.17	Hameroe
	Heggstad og Tjaeldesund	Ledingen	XVIII.18	Ledingen
	Ofoten	Ofoten	XVIII.19	Ofoten
Vesteraalen og Lofoden	Flakstad, Vaero og Rost	Vaeroe	XVIII.20	Vaeroe
		Flakstad	XVIII.21	Flakstad
	Bugsnaes og Hol	Bugsnaes	XVIII.22	Bugsnaes
	Gimso, Valberg og Borge	Borge	XVIII.23	Borge
	Vaagen	Vaagen	XVIII.24	Vaagen
	Kalsnaes og Ulfoen	Hassel	XVIII.25	Hassel
	Sortland
	Venje og Malnaes	Boe	XVIII.26	Boe
	Barkestad og Langenes	Oxnaes	XVIII.27	Oxnaes
	Myre og Andenaes	Dverberg	XVIII.28	Dverberg

Tromso Amt ble skilt ut fra Finmarkens Amt i 1844. Fra 1838 bestod lokalstyret i denne regionen av 12 formannskapsdistrikt, hvorav en kjopstad og 11 landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag	1838
-	-	Tromsoe	XIX.1	Tromsoe	Kjopstad	Del av Finnmarkens amt
Senjen og Tromsoe	Qvaedfjord	Qvaedfjord	XIX.2	Qvaedfjord	Prestegjeld
	Fuskevaag	Throndenaes	XIX.3	Throndenaes
	Sand	Bjarko	XIX.4	Bjarkoe	Annekssogn til Throndenaes, men eget tinglag
	Astafjord	Ibbestad	XIX.5	Ibbestad	Prestegjeld
	Dyro	Tranoe	XIX.6	Tranoe
	Thorsken	Berg	XIX.7	Berg
	Gisund	Lenvig	XIX.8	Lenvig
	Hilleso
	Tromso	Tromsoe	XIX.9	Tromsoe Landdistrict	Landsogn til Tromsoe kjopstad
	Karlsoe	Karlsoe	XIX.10	Karlsoe	Prestegjeld
	Lyngen	Lyngen	XIX.11	Lyngen
	Skjervoe	Skjervoe	XIX.12	Skjervoe

Tromso Amt ble skilt ut fra Finmarkens Amt i 1844. Fra 1838 bestod lokalstyret i den denne regionen av atte formannskapsdistrikt, hvorav tre kombinerte land- og kjopstedkommuner og fem landkommuner.^[24]

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag
-	-	Hammerfest	XX.1	Hammerfest By og Landsogn	Prestegjeld Felles by- og landherred
		Vardoe	XX.2	Vardoe By og Landsogn	Annekssogn til Vadso Felles by- og landherred
		Vadsoe	XX.3	Vadsoe By og Landsogn	Prestegjeld Felles by- og landherred
Vestfinmarken	Alten-Talvig	Alten-Talvig	XX.4	Alten-Talvig	Prestegjeld
	Hasvig	Loppen	XX.5	Loppen
	Maaso, Kjelvik og Kistrand	Hammerfest	XX.6	Maasoe	Annekssogn til Hammerfest, men tilhorte et annet tinglag
Ostfinmarken		Porsanger	XX.7	Kistrand og Karasjok	Prestegjeld
	Kjollefjord	Lebesby	XX.8	Lebesby

• Lov om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender. Trykt hos Chr. Grondahl. 1837.
• Lov om Formandskaber i Kjobstaederne, samt om Bestyrelsen af Kjobstaedernes almindelige Commune-Anliggender. Trykt hos Chr. Grondahl. 1837.
• O.H. Rolfsen (1841). Om Formandskaberne paa Landet og i Kjobstaederne. Guldberg & Dzwonkowski.
• T.H. Aschehoug (1897). De norske Communers Retsforfatning for 1837. I kommission hos Aschehoug.
• Arne Bergsaker, L.D. Bull, H.E.S. Bahr, Olav Juvkam (1937). Minneskrift til formannskapslovenes 100-arsjubileum. Gyldendal. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Sverre Steen (1968). Det frie Norge: Lokalt selvstyre i Norges bygder. Cappelen.
• Francis Sejersted (1978). Knut Mykland, red. Norges historie. Den vanskelige frihet 1814-1851.. 10. Cappelen. ISBN 8202034418.
• Knut Helle, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre, Ola Svein Stugu (2006). Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 ar.. Oslo: Pax forlag. ISBN 978-82-530-2882-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• <>. Digitalarkivet. Besokt 3. januar 2023.

Hentet fra <<https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Formannskapslovene&oldid=25343934>>

Kategorier:

• Norske lover
• Norsk lokalpolitikk
• Norges dokumentarv
• 1837 i Norge
• 1838 i Norge

Skjulte kategorier:

• CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktorliste
• CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste
• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata