Beitstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Beitstad
Land		Norge
Fylke		Trondelag
Kommune		Steinkjer
Innbyggernavn		Beitstoing[1]
Postnummer		7730/7739 Beitstad
Areal		200 km2
Hoyde o.h.		54 meter
Beitstad 64deg05'07''N 11deg21'41''O

Beitstad (sorsamisk: Baejstoe eller Baejsta) er et bygdelag og en tidligere kommune i Steinkjer kommune i Trondelag.

Beitstad var en egen kommune fra 1837 til 1964.

Beitstad kommer av det norrone navnet Beitstod muligens eldre Beitisstod. Betydningen av det forste leddet i navnet, Beit- eller Beitis-, er uklart. Navnet har sammenheng med navnet Beitstadfjorden, pa norront Beitsjor, trolig ogsa med et bortkomment elvenavn Beita, som finnes minne av i et gardsnavn nevnt i 1430 <Beitodalom>>. Det er usikkert hvilken elv Beita er, men navnet kan ha sammenheng med verbet bite, i betydningen <>. Det siste leddet, stod, betyr batsto, landingssted.^[2] Navnet har gatt over fra Beitsto til Beitstad etter sammenblanding med stad-navn (fra norront -stadir).^[3] Sto-endinga er fortsatt bevart i innbyggernavnet Beitstoing. Navnet uttales Bessta, eller i bestemt form som Besstan.

Bygda har ogsa et samisk navn. Just Qvigstad noterte i 1893 det sorsamiske navnet med grov lydskrift: beisto.^[4] Det skrives som Baejstoe etter moderne ortografi. Det er ogsa dokumentert en nyere form Baejsta.^[5] Baejstoe kan reflektere den eldre formen av det norske navnet: Beitstod, men Baejsta kommer av Beitstad. Ogsa det sorsamiske navnet har sammenheng med navnet pa Beitstadfjorden. Qvigstad dokumenterte navnet med som beiston sove, eller Baejstoensjoove etter moderne ortografi.^[4] Det har tydelig sammenheng med det norrone navnet Beitsjor eller Beitissjor, ikke det moderne norske navnet Beitstadfjorden. Pa sorsamisk brukes ordene fjovle (fra norsk fjord) eller voene (ogsa i betydningen bygd) om en fjord, mens sjoove kommer av norront sjor.

Beitstad ligger langs fylkesvei 17 pa ostsiden av Beitstadfjorden, den innerste enden av Trondheimsfjorden. Den er en typisk jordbruksbygd som strekker seg fra fjorden og inn i innlandet mot Kvam i ost og Namdalseid i nord, grenser mot Verran i vest og Egge i sorvest.

Kverna allmenning var opprinnelig statsallmenning, men ble i 1799 kjopt av Wideroe-Toning, og skiftet senere eiere flere ganger. Pa slutten av 1800-tallet ble ca. 20 % av arealet statsallmenning, mens resten ble bygdeallmenning. Mange av gardene i den sorlige og vestlige delen av bygda har sine rettigheter i Follafoss allmenning i Verran.

Hoyeste punkt i Beitstad er Jonnumsklumpen, 537 moh.

I Beitstad er det bade husdyrhold, kornproduksjon og skogsdrift. I sin tid var det fire meierier i bygda, nemlig Hammeren, Bartnes, Solberg og Bjorkbu.

Fra 1916 til 1931 hadde bygda eget elektrisitetsverk nedenfor Fergfossen pa grensen mot Verran, men det ble ikke bygd opp igjen etter at det brant ned. I dag er vassdraget vernet.

Skolekretsene Moen, Bartnes, Solberg, Jadaren (Svarva), Velle og Sprova hadde inntil sentraliseringa pa 1950-tallet hver sin skole, na er det kun en skole igjen, Beitstad skole pa Vellamelen. Beitstad fikk sin forste fastskole pa Velle i 1808, en av de aller forste i Nord-Trondelag.

Det er to kirker i bygda. Den storste Beitstad kirke, som ligger ved Utvik, og Bartnes kapell.

De seneste arene har bygda blitt kjent for det hoye antall kortnebbgas som lander i bygda hver var. Bygdeutviklingsforeningen Kortnebbgasas ve & vel har tatt i bruk gasa som merkevare for a profilere bygda, bygge omdomme og stolthetsfolelse.^[6]

Beitstad ble en egen kommune ved innforing av formannskapslovene i 1837.^[7] Namdalseid ble slatt sammen med Beitstad i 1846, og ble i 1904 skilt ut igjen fra Beitstad som egen kommune.^[8] Beitstad hadde da 2 946 innbyggere. Videre ble Malm kommune skilt ut fra Beitstad som egen kommune 1. juli 1913. Innbyggertallet i Beitstad ble da 1 934. Den 1. januar 1964 ble Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Steinkjer og Stod slatt sammen til nye Steinkjer kommune. Beitstad hadde ved sammenslaingen 2 563 innbyggere og et areal pa 200 kvadratkilometer^[9].

Det er mange fornminner, flere helleristninger (bergkunst) fra bronsealderen, blant annet pa Bardalfeltet, Hammer, Tessem og Benan. Gravhauger finnes i mange omrader av bygda fra sor til nord, og det er tre bygdeborger: Elnanslottet i Sor-Beitstad, Ostvikslottet og ved Steinfjellet i Sprova. Varde har det vaert pa vakthaugen i Sor-Beitstad.

I 1814 var bygda representert med tre utsendinger ved riksforsamlingen pa Eidsvoll: sogneprest Hans Midelfart, bonde og laerer Sivert Bratberg og sersjant og gardbruker Daniel Larsen Schevig (Daniel Skevik). Beitstad har hatt flere stortingsrepresentanter, og ogsa en statsrad, nemlig landbruksminister Hans Konrad Foosnaes.

Beitstaden sparebank ble etablert i 1858^[10]. Beitstaden telefonsamlag kom i drift i 1895, ble overtatt av staten i 1943.

• Liste over ordforere i Beitstad

• Skevik, Olav (2017). Tre bygder mellom to fjorder. Bygdehistorie for Beitstad, Malm og Namdalseid for ca. 1660. Beitstad: Beitstaden historielag. ISBN 978-82-92204-22-1.

• Beitstad.no

Hentet fra <<https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Beitstad&oldid=25337145>>

Kategorier:

• Beitstad
• Bosetninger i Steinkjer
• Beitstad kommune

Skjulte kategorier:

• 64degN
• 11degO
• Sider med kildemaler som mangler tittel
• Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
• Sider som bruker magiske ISBN-lenker
• Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata
• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
• Sider som bruker Kartographer-utvidelsen