Dark Mode

Hopp til innhald

Programvarebibliotek

Fra Wikipedia - det frie oppslagsverket
Skematisk framstilling av eit program som nyttar programbiblioteket libvorbisfile.so for a spela ei Ogg Vorbis-fil.

Programvarebibliotek er ei samling funksjonar, objekt, konstantar, makroar og sa vidare. Foremonen med a plassera kode i eit bibliotek et fleire:

  • fleire program kan nytta same kode
  • berre ein kopi av koden i biblioteket vert lasta inn i RAM-minne. noko som sparar plass
  • om det vert oppdaga feil i koden er det nok a retta feile ein plass
  • oppdatering skjer ved a lasta ned siste versjon av dei ulike biblioteka

Kompliserte program som operativsystem, nettlesarar, teksthandsamarar og sa vidare nyttar kode fra mange forskjellige programvarebibliotek. Biblioteka vert pakka pa forskjellig vis avhengig av operativsystemet. Det er viktig a nytta rett versjon av dei ulike biblioteket. Om ein nyttar feil versjon kan programmet krasja.

Statiske biliotek

[endre | endre wikiteksten]

Statiske bibliotek er ei samling funksjonar, objekt, datastrukturar som vert lagt inn i objektfila nar programmet vert linka.

Dynamiske bibliotek

[endre | endre wikiteksten]

Objekt og klassebibliotek

[endre | endre wikiteksten]

Nar ein programmerer i hognivasprak, som til domes C++ og Java, nyttar ein eit klassebibliotek, som til domes Qt, som inneheld ferdige objekt]]. Slike bibliotek inneheld ferdige objekt for funksjonalitet som dei fleste brukarprogram treng, som a skriva og lesa data til/fra filer, hogniva grafikkfunksjonar, etc. Programmeraren slepp da a bruka tid pa a skriva kode for slike ting. Den storste innsparinga kjem ofte av at klassebiblioteka inneheld objekt for a laga brukargrensesnitt.

Tradsikre bibliotek

[endre | endre wikiteksten]

Dome pa programvarebibliotek

[endre | endre wikiteksten]
Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom a utvide han.