Serial ATA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Seriell ATA eller SATA (engelsk: Serial ATA, ogsa forkortet S-ATA) er en databuss-teknologi hovedsakelig designet for overforing av data til og fra en harddisk. SATA er etterfolgeren til ATA-standarden (Advanced Technology Attachment), som ogsa er kjent som IDE (Integrated Drive Electronics). Denne gamle ATA-teknologien blir na kalt PATA (Parallell ATA) for a skille den fra Serial ATA.

Forstegenerasjons SATA-grensesnitt har en klokkefrekvens (svingninger per sekund) pa 1,5 GHz. Overforingshastighet er teoretisk pa 1,5Gbps men reelt pa maksimalt 1,2 gigabit per sekund (Gbit/s), eller 150 megabyte per sekund. SATA revisjon 1.0 kalles ogsa SATA 1.5Gb/s. Navn som <> og <> har vaert utbredt ^[1] pa tross av SATA-IO's retningslinjer.^[2]

Da NVIDIA slapp sitt nForce4 brikkesett i 2004, ble overforingshastigheten doblet - fra 1,2 gigabit per sekund, eller 150 megabyte per sekund, til 2,4 gigabit per sekund, eller 300 megabyte per sekund. Det er fra den nye overforingshastigheten, 300 megabyte per sekund, navnet kommer. SATA revisjon 2.0 er bade fremover- og bakoverkompatibel med SATA revisjon 1.0, SATA revisjon 2.0 kan da bli brukt pa en SATA-kontroller, men far da SATA revisjon 1.0 hastighet pa grunn av kontrollerens maksimumshastighet. Pa samme mate kan SATA revisjon 1.0-disker bli brukt pa en SATA revisjon 2.0 kontroller, men med lavere hastighet pa grunn av makshastigheten til disken. SATA revisjon 2.0 kalles offisielt ogsa for SATA 3.0 Gb/s, og uoffisielt for SATA/300 eller SATA II.

The Serial ATA International Organization (forkortet SATA-IO), doblet igjen i 2007 hastigheten til 6,0 gigabit per sekund (i teorien), og 600 megabyte per sekund i praksis. SATA revision 3.0 kalles offisielt ogsa for SATA 6.0 Gb/s, og uoffisielt for SATA/600 eller SATA III.

I juli 2011 kom SATA revision 3.1 med forbedringer innen stromforbruk og mSATA. I august 2013 kom SATA revisjon 3.2 med teoretiske hastigheter opp til 16 Gbit/s eller 1969 MB/s, og SATA M.2 som en ny type tilkobling.

Da SATA revisjon 1.0 kom erstattet den IDE og var bade raskere og hadde enklere kabler og plugger. SATA bruker kontakten med 15 pinner, som leverer 3,3 V, 5 V, 12 V og jord, mens de eldre molex-kontakten hadde fire ledere: 12 V, 5 V og 2 jord.

Serial ATA har ikke master/slave-valget som man har med Parallel-ATA/IDE, og tillater kun en enhet pa hver kontakt. Parallel-ATA/IDE tillot a ha to disker pa samme kontakt. Det ble av enkelte ansett som et minus at man trenger dobbelt sa mange kontrollere for a stotte samme antallet enheter.

I 2004 kom SATA i ekstern versjon, eSATA. Det gav raske eksterne harddisker, med nesten samme brukervennligheten som det da var pa USB- og firewire-disker. eSATA finnes og i 6Gbit/s versjon.

I 2008 kom eSATAp eller "power over eSATA", en USB/SATA hybridlosning som stottet begge protokollene og med 5V eller 12V spenning til eksterne disker i samme plugg.^[3] eSATAp er forovrig ikke raskere enn USB 3.0.

I september 2009 ble Mini-SATA, oftest kalt mSATA, annonsert. mSATA har saerlig vaert brukt til SSD-disker pa utstyr der storrelsen teller. Tilkoblingen ligner grensesnittet til PCI Express Mini Card, men er ikke elektrisk kompatibelt. M.2 er utviklet for a erstatte mSATA.

Hentet fra <<https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Serial_ATA&oldid=24873130>>

Kategori:

• Databusser

Skjulte kategorier:

• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
• Introduksjonsar ikke oppgitt