Rigveda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rig Veda eller Rigveda (sanskrit Rgved; <>) er en av de fire tekstsamlingene som er kjent som Vedaene. Tekstene er skrevet av ulike forfattere over en periode pa flere hundre ar.

Rigveda bestar av over 1 028 hymner som varierer i lengde fra ett til mer enn femti vers. Verket er ordnet i 10 <> kalt mandalaer. Av disse er de sju familiebokene, bok 2 til 7, de eldste. Begrepet familiebok henspiller pa at diktene i disse bokene er skrevet av navngitte forfattere, og at samlingene er organisert i forhold til forfatternes slektstilhorighet. Disse bokene er ogsa de minst omfattende. De yngste delene er den forste og den tiende mandalaen, som ogsa er de lengste.

Rigveda er den eldste av vedaene, med et patagelig arkaisk sprak. Verket fikk trolig sin navaerende form omkring ar 1 000 f.Kr.^[1] De eldste delene kan vaere fra ca. 1 500 f.Kr. Vedaene ble ikke nedtegnet for rundt ar 500 f.Kr. Rig Veda er blitt bevart muntlig ved hjelp av to ulike sett erindringsteknikker.

Godtakelse av vedaenes autoritet er idag et kjennetegn pa tilhengere av hinduismen. Enkelte av hymnene fra Rigveda er fremdeles i aktiv bruk i hinduistiske templer, og det gjor dem til noen av de eldste levende religiose tekstene. Tradisjonelt skulle Rigveda-tekstene framfores av en egen gruppe prester, kalt hotri.

Mange av hymnene dreier seg om ulike offer til gudene, forst og fremst Agni, Indra og Soma. Enkelte av seremoniene som beskrives utfores fortsatt og har da vaert gjennomfort tilnaermet uforandret i over 3 000 ar.

Flere av gudene som nevnes i Rigveda minner om guddommer som er kjent fra den urindoeuropeiske religionen.

Samfunnet som skildres i Rigveda er semi-nomadisk, med husdyrhold (hester, kveg, sauer og geiter) og med vogner trukket av hester og okser. Vapen av bronse nevnes. Jern nevnes ikke; og jern ble tatt i bruk i Nord-India ca. 1 000 f.Kr., ifolge arkeologiske kilder.

Landskapet som beskrives minner om Punjab, eller Nord-India generelt: elver som renner fra nord til sor, og hoye fjell i det fjerne. Rigveda nevner ikke verken tigre eller ris, noe som blir tolket som om Rigveda (i motsetning til de senere veda-skriftene) ble utformet pa et tidspunkt da den vediske/ariske kulturen enna ikke hadde trengt inn pa de indiske slettene.

1. Ikke en av dere guder er liten, ikke en er et lite barn; dere er alle virkelig store.
2. Dere fortjener derfor hyllest og ofringer, dere Manus 33 guder, arrogante og mektige.
3. Beskytt oss, hjelp oss og snakk for oss; led oss ikke ut i det fjerne, langt fra var fader Manu.
4. Dere guder som er her og som tilhorer alle menn, beskytt oss og vart kveg og vare hester.

• Latin
  • F. Rosen, Rigvedae specimen, [London , (1830)
• Fransk
  • A. Langlois, Paris, 1948-51 ISBN 2-7200-1029-4
• Engelsk
  • Ralph T.H. Griffith, Hymns of the Rig Veda, (1896)
  • Wendy Doniger O'Flaherty, The Rig Veda (1984)
• Tysk
  • Karl Friedrich Geldner, Der Rig-Veda: Aus dem Sanskrit ins Deutsche ubersetzt Harvard Oriental Studies, vols. 33, 34, 35 (1951), opptrykk Harvard University Press (2003) ISBN 0-674-01226-7
• Russisk
  • Tatyana Elizarenkova, Nauka, Moskva (1989-1999).
• Norsk
  • Olav Rytter. Rigveda : Femtifem veda-hymner. Samlaget, 1932/1976 ISBN 82-521-0564-5
  • Signe Cohen. Vediske skrifter. Bokklubben, 2003 - XXX, 489 s. - (Verdens hellige skrifter; 19). ISBN 82-525-4120-8

Hentet fra <<https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rigveda&oldid=25176135>>

Kategorier:

• Rigveda
• Bokserien Verdens hellige skrifter

Skjulte kategorier:

• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
• Sider som bruker magiske ISBN-lenker