Hopp til innhold

Pula

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pula

Land Kroatia
Fylke Istria (fylke)
StatusBy (grad)
Grunnlagt177 f.Kr. (Julian)
Postnummer52100
Retningsnummer052
Areal53,8 kvadratkilometer[1]
Befolkning52 220[2] (2021)
Bef.tetthet970,63 innb./kvadratkilometer
Hoyde o.h.5 meter
Nettsidewww.pula.hr/

Pula
44deg52'13''N 13deg50'44''O

Pula (italiensk: Pola) er en by pa halvoya Istria i Kroatia, helt sor ved Adriaterhavet. Kommunen har et innbyggertall pa 62 080 (2001), herav 71,7 % kroater, 4,8 % italienere og 5,8 % serbere. Pula er den storste byen i Istria fylke, og den femte storste i Kroatia med 90 000 mennesker i hele byomradet. Pulas storste forsteder er Medulin og Vodnjan, forstnevnte saerlig kjent for sine sandstrender. Omradet blir hvert ar besokt av mange turister, og bare i Medulin oker innbyggertallet fra 6 000 til over 10 000 i sommermanedene.

Pula har betydelig turisme knyttet til strandferie, windsurfing, seiling og gamlebyen, som er godt bevart. Havna er godt beskyttet og byen ligger mellom sju fjell innenfor kysten.

Pula fikk i 2006 eget universitet, Juraj Dobrila-universitetet.

Osterriksk-ungarske slagskip i flatehavnen Pula, som var osterrikernes hovedbase fra 1859.

I hulen Sandalja er det funnet rester av tidlige hominider, om lag 1 million ar gamle[3]. Det var bosetting her i neolittisk periode. For omkring 3000 ar siden, pa bakketoppen hvor Kastel ligger i dag, oppstod fortet Histra. Pula er kjent som by fra om lag 900-tallet f. Kr., trolig grunnlagt av illyrerne.[trenger referanse]

Byen nevnes i sagnet om Jason og det gylne skinn, byen het da Polai[3]. Byen ble underlagt Romerriket i 177 f.Kr., og om lag 45 f.Kr. fikk byen status som romersk koloni. Etter a ha gatt imot Augustus Octavian og blitt odelagt under borgerkrigene etter Caesars dod, ble byen gjenoppbygget som Colonia Pietas Iulia Pola Pollentia Herculanea'. Byen fikk kloakksystem og nye festningsverker.

Pula ble bispesete i 425, for Vestkirken. I tiden med folkevandringer i det 7. arhundre, begynte ogsa slavere og kroater a sla seg ned i Pula-omradet. Pa grunn av sin beliggenhet, var havnen i Pula transittpunkt pa veien fra Venezia, langs Adriaterhavet, mot Levant. Etter odeleggelse av ostrogoterne ble byen etterhvert underlagt Bysants, deretter fra 788 og framover tidvis okkupert av frankerne.

I hoymiddelalderen begynte Trieste og Venezia a gjore seg politisk gjeldende, og i arene 1148-1797 var byen under mer eller mindre varig venetiansk overherredomme, saerlig fra 1331. Hoymiddelalderen ble urolig og Pula ble viklet inn i krigene mellom de italienske bystatene, og Pavestaten. I 1192 la den under Pisa og 1397 ble byen inntatt av Genova. Byen gikk inn i en langvarig nedgangstid, og pa slutten av 1700-tallet hadde den bare 600 innbyggere.[3]

Fra 1815 og til slutten av forste verdenskrig var Pula del av det osterrikske Kustenland. Admiral Hans Birch Dahlerup, som var overstkommanderende i den keiserlige osterrikske marine, utsa Pula som marinens nye hovedbase. Byggingen av marinebasen, <>, i Pula begynte i 1856.[4] Anlegget forte til stor byvekst og industriutvikling i Pula og resten av Istria.[5] I 1876 apnet jernbanestrekningen mellom Pula og Trieste, og Pula ble slik forbundet med det osterrikske hovedbanenettet.[6]

Etter forste verdenskrig la byen under Italia, men etter andre verdenskrig ble den del av frisonen Istria, og fra 1947 en del av Jugoslavia.[3]

Amfiteateret

[rediger | rediger kilde]

Amfiteateret, som er bygget i midten av det forste arhundre f.Kr., er blant de storste og best bevarte monumenter av antikk byggekunst i Kroatia. Her ble det avholdt gladiator- og ridderkamper, kamper med ville dyr og andre forestillinger, som var datidens underholdning. Amfiteatret, som var bygget utenfor bymuren (men tett inntil byen), ved siden av hovedveien Via Flavia (som fra Pula forte mot Aquileia og Roma), hadde plass til 23 000 mennesker.[3]

  • Amfiteateret
  • Porta Gemina
  • Templo de Augusto
  • Katedralen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Register of spatial units of the State Geodetic Administration of the Republic of Croatia, Wikidata Q119585703, https://dgu.gov.hr/registar-prostornih-jedinica-172/172
  2. ^ (pa hr, en) 2021 Croatian census: population data by age, sex, settlement, Croatian Bureau of Statistics, 22. september 2022, Wikidata Q118496886, https://podaci.dzs.hr/media/rqybclnx/popis_2021-stanovnistvo_po_naseljima.xlsx
  3. ^ a b c d e Zubrinic), Jadranka Skorin Kapov (html-ed by Darko. <>. www.croatianhistory.net. Besokt 14. august 2016.
  4. ^ Sondhaus, Lawrence (1994). The Naval Policy of Austria-Hungary, 1867-1918: Navalism, Industrial Development, and the Politics of Dualism (pa engelsk). West Lafayette: Purdue University Press. s. 3. ISBN 978-1-55753-034-9.
  5. ^ Fuerst-Bjelis, Borna og Glamuzina, Nikola (2021). The Historical Geography of Croatia: Territorial Change and Cultural Landscapes (pa engelsk). Springer. s. 165. ISBN 978-3-030-68433-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  6. ^ Fuerst-Bjelis, Borna og Glamuzina, Nikola (2021). The Historical Geography of Croatia: Territorial Change and Cultural Landscapes (pa engelsk). Springer. s. 152. ISBN 978-3-030-68433-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  7. ^ <>. Arkivert fra originalen 26. november 2018. Besokt 9. september 2020.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]