Promethium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Promethium
Basisdata
Navn		Promethium
Symbol		Pm
Atomnummer		61
Utseende		metallisk
Plass i periodesystemet
Periode		6
Blokk		f
Kjemisk serie		lantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt		146,9151 u
Empirisk atomradius		185 pm
Kalkulert atomradius		205 pm
Kovalent atomradius		164 pm
Elektronkonfigurasjon		[Xe] 4f5 6s2
Elektroner per energiniva		2, 8, 18, 23 ,8, 2
Oksidasjonstilstander		3
Krystallstruktur		heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand		fast stoff
Smeltepunkt		1 100 degC
Kokepunkt		3 000 degC
Molart volum		20,23 * 10-6 m3/mol
Tetthet		7 264 kg/m3
Fordampningsvarme		289 kJ * mol-1
Smeltevarme		86,7 kJ/mol
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen		1,13
Spesifikk varmekapasitet		180 J/(kg * K)
Elektrisk ledningsevne		1,3 * 106 S/m
Termisk konduktivitet		17,9 W/(m * K)
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Promethium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Pm og atomnummer 61.

Bohuslav Brauner, professor i kjemi i Praha, forutsa i 1902 eksistensen av grunnstoffet promethium. Denne antagelsen ble i 1914 stottet av Henry Moseley som fant en <> til et hittil ukjent grunnstoff med atomnummer 61.

Brauners og Moseleys forutsigelser ble bekreftet forst i 1945, da Jacob A. Marinsky, Lawrence E. Glendenin og Charles D. Coryell ved Oak Ridge National Laboratory i Tennessee, USA, fremstilte promethium for forste gang. De utvant stoffet ved separasjon og analyse av fisjonsprodukter fra uranbrensel i en grafitt-reaktor. Forskerne var imidlertid opptatt med forsvars-relatert arbeid pa grunn av 2. verdenskrig, og nyheten om det nye grunnstoffet ble derfor ikke offentliggjort for i 1947.

Promethium er oppkalt etter Prometheus, sonn av titanen Iapetos i gresk mytologi. Det var Coryells kone Grace Mary som ga ideen til navnet da hun sa <>. Prometheus gjorde nettopp dette.

Promethium tilhorer lantanoidene og de sjeldne jordmetallene. Det har ingen stabile isotoper. Den mest stabile isotopen ¹⁴⁵Pm har en halveringstid pa 17,7 ar. Det er sammen med technetium det eneste grunnstoffet uten stabile isotoper som blir etterfulgt i periodesystemet av et grunnstoff med stabile isotoper. Promethium er et solvhvitt mykt metall som raskt oksiderer i luft og som reagerer med vann. Promethiumsalter gloder med en gronnlig eller blalig farge i morket pa grunn av radioaktiviteten, og har vaert benyttet til selvlysende urvisere som en erstatning for radium. Opplost i vann forekommer det kun som positivt treverdig ion og gir vannet en fiolettaktig rosa farge. Promethium danner blant annet tungloselige fluorid og karbonat-forbindelser.

Promethium avgir beta-straling og er derfor meget farlig a handtere. Rent promethium finnes i to allotropiske former

Promethium har ingen stabile isotoper. Isotopen ¹⁴⁷Pm med halveringstid 2,6234 ar og ¹⁴⁴Pm med halveringstid 363 dogn forekommer i ekstremt sma mengder som fisjonsprodukter i uranmalm, men mengdene er sa sma at det er vanskelig a fastsla noen prosentvis fordeling. I tillegg er 35 kunstig fremstilte isotoper kjent. De mest stabile av disse er ¹⁴⁵Pm med halveringstid 17,7 ar, ¹⁴⁶Pm med halveringstid 5,53 ar, ¹⁴³Pm med halveringstid 265 dogn, ^148m1Pm med halveringstid 41,29 dogn, og ¹⁴⁸Pm med halveringstid 5,370 dogn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 dogn, og de fleste kortere enn 1 time.^[1]

CAS-nummer: 7440-12-2

Promethium kan dannes naturlig som et fisjonsprodukt av ²³⁸U (uran) og alfa-omdannelse av ¹⁵¹Eu (europium). Bare ekstremt sma mengder kan finnes i mineraler. I en prove med bekblende (uraninitt eller uranbekerts) er det funnet fire deler promethium per 10¹⁸ deler mineral (masse). Det er kalkulert at det til enhver tid er omkring 560 gram promethium fra uranfisjon i jordskorpen.

Promethiums spektrallinjer er ogsa blitt identifisert i emisjonsspekteret fra stjernen HR 465 i stjernebildet Andromeda.

Promethium til kommersielt bruk utvinnes utelukkende fra fisjonsprodukter fra kjernereaktorer.

Promethium ble tidligere brukt i selvlysende maling, men dette bruksomradet er for det meste tatt over av den mindre farlige hydrogen-isotopen tritium. Promethium brukes ogsa som drivstoff i sakalte atombatterier (Radioisotopgeneratorer). Det brukes ogsa som betastralingskilde i maleinstrumenter for maling av tykkelse og fyllingsgrad.

• Periodesystemet

Hentet fra <<https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Promethium&oldid=23190962>>

Kategorier:

• Lantanoider
• Sjeldne jordmetaller
• Grunnstoffer

Skjult kategori:

• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata