Hopp til innhold

Promethium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Promethium
Basisdata
NavnPromethium
SymbolPm
Atomnummer61
Utseendemetallisk
Plass i periodesystemet
Periode6
Blokkf
Kjemisk serielantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt146,9151 u
Empirisk atomradius185 pm
Kalkulert atomradius205 pm
Kovalent atomradius164 pm
Elektronkonfigurasjon[Xe] 4f5 6s2
Elektroner per energiniva2, 8, 18, 23 ,8, 2
Oksidasjonstilstander3
Krystallstrukturheksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt1 100 degC
Kokepunkt3 000 degC
Molart volum20,23 * 10-6 m3/mol
Tetthet7 264 kg/m3
Fordampningsvarme289 kJ * mol-1
Smeltevarme86,7 kJ/mol
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,13
Spesifikk varmekapasitet180 J/(kg * K)
Elektrisk ledningsevne1,3 * 106 S/m
Termisk konduktivitet17,9 W/(m * K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Promethium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Pm og atomnummer 61.

Bohuslav Brauner, professor i kjemi i Praha, forutsa i 1902 eksistensen av grunnstoffet promethium. Denne antagelsen ble i 1914 stottet av Henry Moseley som fant en <> til et hittil ukjent grunnstoff med atomnummer 61.

Brauners og Moseleys forutsigelser ble bekreftet forst i 1945, da Jacob A. Marinsky, Lawrence E. Glendenin og Charles D. Coryell ved Oak Ridge National Laboratory i Tennessee, USA, fremstilte promethium for forste gang. De utvant stoffet ved separasjon og analyse av fisjonsprodukter fra uranbrensel i en grafitt-reaktor. Forskerne var imidlertid opptatt med forsvars-relatert arbeid pa grunn av 2. verdenskrig, og nyheten om det nye grunnstoffet ble derfor ikke offentliggjort for i 1947.

Promethium er oppkalt etter Prometheus, sonn av titanen Iapetos i gresk mytologi. Det var Coryells kone Grace Mary som ga ideen til navnet da hun sa <>. Prometheus gjorde nettopp dette.

Promethiumatomets elektronskall

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Promethium tilhorer lantanoidene og de sjeldne jordmetallene. Det har ingen stabile isotoper. Den mest stabile isotopen 145Pm har en halveringstid pa 17,7 ar. Det er sammen med technetium det eneste grunnstoffet uten stabile isotoper som blir etterfulgt i periodesystemet av et grunnstoff med stabile isotoper. Promethium er et solvhvitt mykt metall som raskt oksiderer i luft og som reagerer med vann. Promethiumsalter gloder med en gronnlig eller blalig farge i morket pa grunn av radioaktiviteten, og har vaert benyttet til selvlysende urvisere som en erstatning for radium. Opplost i vann forekommer det kun som positivt treverdig ion og gir vannet en fiolettaktig rosa farge. Promethium danner blant annet tungloselige fluorid og karbonat-forbindelser.

Promethium avgir beta-straling og er derfor meget farlig a handtere. Rent promethium finnes i to allotropiske former

Promethium har ingen stabile isotoper. Isotopen 147Pm med halveringstid 2,6234 ar og 144Pm med halveringstid 363 dogn forekommer i ekstremt sma mengder som fisjonsprodukter i uranmalm, men mengdene er sa sma at det er vanskelig a fastsla noen prosentvis fordeling. I tillegg er 35 kunstig fremstilte isotoper kjent. De mest stabile av disse er 145Pm med halveringstid 17,7 ar, 146Pm med halveringstid 5,53 ar, 143Pm med halveringstid 265 dogn, 148m1Pm med halveringstid 41,29 dogn, og 148Pm med halveringstid 5,370 dogn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 dogn, og de fleste kortere enn 1 time.[1]

CAS-nummer: 7440-12-2

Forekomst

[rediger | rediger kilde]

Promethium kan dannes naturlig som et fisjonsprodukt av 238U (uran) og alfa-omdannelse av 151Eu (europium). Bare ekstremt sma mengder kan finnes i mineraler. I en prove med bekblende (uraninitt eller uranbekerts) er det funnet fire deler promethium per 1018 deler mineral (masse). Det er kalkulert at det til enhver tid er omkring 560 gram promethium fra uranfisjon i jordskorpen.

Promethiums spektrallinjer er ogsa blitt identifisert i emisjonsspekteret fra stjernen HR 465 i stjernebildet Andromeda.

Promethium til kommersielt bruk utvinnes utelukkende fra fisjonsprodukter fra kjernereaktorer.

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]

Promethium ble tidligere brukt i selvlysende maling, men dette bruksomradet er for det meste tatt over av den mindre farlige hydrogen-isotopen tritium. Promethium brukes ogsa som drivstoff i sakalte atombatterier (Radioisotopgeneratorer). Det brukes ogsa som betastralingskilde i maleinstrumenter for maling av tykkelse og fyllingsgrad.

Referanser

[rediger | rediger kilde]