Hopp til innhold

Programvareutvikling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Programvareutvikling (engelsk: software engineering) er et fagfelt som omhandler a systematisk designe, programmere, teste og vedlikeholde programvare.

Programvare er instruksjonene som forteller datamaskiner hva de skal gjore. Over alt i den moderne verden finnes programvare, fra medisinsk utstyr til atomkraftverk og videospill. Enkel programvare finnes i ting som mikrobolgeovner, og kompleks programvare finnes i styringssystemene til romfergen. Mange programmer inneholder millioner av linjer med kildekode og har strenge krav til virkemate.

Programvareutvikling kan ses pa som en praktisk disiplin (prosessen a utvikle programvare) og et vitenskapelig fag (studier av utviklingsprosesser, utvikling av nye metoder og modeller for a utvikle programvare, osv).

Det engelske begrepet <> ble forst brukt i et foredrag under en NATO-konferanse i Tyskland i 1968. En av de forste helhetsbildene av programvareutvikling kom fra IEEE Computer Society sin standard 730 for programvaretesting, ferdigstilt i 1973. Hensikten med denne standarden var a legge et grunnlag for a utvikle kvalitetsplaner for konstruksjon av programvare.

I perioden 1981-1985 holdt IEEE Computer Society en rekke arbeidsmoter hvor hensikten var a utvikle standarder for dette nye fagfeltet. Arbeidet omfattet ogsa a legge grunnen for framtidige standarder. Resultatet ble publisert som IEEE Std 1002, Taxonomy of Software Engineering Standards (1986) hvor et helhetsbilde av fagfeltet ble presentert. Dokumentet beskriver programvarens standarder, funksjonelle og eksterne avhengigheter og rollen til forskjellige funksjoner i programvarens livssyklus.

Underliggende fagfelt

[rediger | rediger kilde]

Ifolge IEEE bestar programvareutvikling av folgende disipliner:

Beslektede fagfelt er datamaskiner, informatikk, ledelse, matematikk, prosjektledelse, kvalitetsledelse, programvareergonomi og tverrfaglig systemforstaelse.

Sertifisering

[rediger | rediger kilde]

Det finnes forelopig ikke noen fullstendig anerkjent mate a skille hvilket niva en person ligger pa i fagfeltet. Typisk utdannelse i Norge er tre ars bachelor-utdannelse (tidligere hogskoleingenior) eventuelt med to ar ekstra opp til mastergrad. Bedrifter deler typisk opp arbeidsstokken sin i utviklingingenior, testingenior, prosjektingenior og senioringenior.

Sertifisering av utviklingsprosessen har kommet noe lenger. Et eksempel er den amerikanske Capability Maturity Model (CMM), som soker a klassifisere modenheten i utviklingsprosessen i fem nivaer, eller ISO 15504, ogsa kalt SPICE (Software Process Improvement and Capability dEtermination). Flere instanser tilbyr sertifisering etter disse evalueringsmetodene.

Undervisning

[rediger | rediger kilde]

En ufullstendig liste over studiesteder i Norge som tilbyr programvareutvikling som studium:

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Felter
Konsepter
Orienteringer
Modeller
Utvikling
Annet
Sprak
Relaterte felter