PC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En personlig datamaskin (forkortet PC, fra engelsk personal computer) er en datamaskin for personlig bruk. PC brukes mest om maskiner bygget opp rundt x86-prosessorer. PC-en er en selvstendig, frittstaende datamaskin, hvor operativsystem, programvare og egne data kan lagres lokalt (i dag vanligvis pa en harddisk). Den kan sta i et nettverk, men er ikke avhengig av det slik som terminaler og tynnklienter. PC-en er i utgangspunktet forholdsvis allsidig, selv om noen PC-er anskaffes til en eller fa oppgaver.

Begrepet personal computer ble opprinnelig brukt om enhver datamaskin for personlig bruk. Etter introduksjon av IBM PC i 1981 ble begrepet oftest brukt om IBM-kompatible maskiner som kjorte operativsystemet MS-DOS. Senere har flere operativsystem kommet til og begrepet brukes igjen uformelt om alle typer baerbare og stasjonaere datamaskiner for personlig bruk. Norsk sprakrad provde i en periode a fa betegnelsen PD inn i det norske spraket, uten a lykkes, selv om PD per 2019 fortsatt star pa listen over Sprakradets forkortelser.^[1]

Arbeidsstasjoner, i dag kraftige PC-er beregnet for bruk av tekniske og vitenskapelige applikasjoner i en profesjonell sammenheng, f.eks. blant ingeniorer og meteorologer. Arbeidsstasjoner ble lenge bygget med prosessorer og andre komponenter som var kraftigere enn det som fantes for PC-standarden. Sun, Silicon Graphics, Apollo og HP var blant leverandorene. Na brukes gjerne standard x86-prosessorer, men maskinene leveres vanligvis med kraftige grafikkort optimert for en eller fa oppgaver, ofte med mulighet for a styre to eller flere skjermer. I tillegg brukes gjerne saerlig driftssikre komponenter med hoy ytelse, beregnet pa intens bruk. De fleste arbeidsstasjoner er stasjonaere, men de kraftigste baerbare PC-ene selges ofte som arbeidsstasjoner.

Stasjonaere PC-er dominerte lenge markedet, men er langt pa vei fortrengt av baerbare. Stasjonaere PC-er brukes gjerne som arbeidsstasjoner, eller som hjemme-PC-er med stor vekt pa spill. De lages i vidt forskjellige storrelser og fasonger - fra sma bokser som er lette a ta med seg (selv om de ikke kan brukes med batteri) og enheter integrert i skjermen - til himmelstrebende <> for dem som trenger store utbyggingsmuligheter. Forholdsvis flate bokser var vanlig i PC-ens barndom, men har for lengst stort sett gatt av bruk. Det samme gjelder forholdsvis tunge, transportable PC-er med innebygget skjerm, men uten batteridrift. Hjemmedatamaskiner tidlig pa 1980-tallet var ofte innebygget i tastaturet, men denne losningen har vaert sjelden for PC-er.

Baerbare PC-er (engelsk <> eller <>) har batteridrift og innebygget skjerm som gjerne maler 13-17" (ofte 15,6") diagonalt. Disse har overtatt mye av PC-salget etter hvert som prisene pa dem har naermet seg tilsvarende for stasjonaer-PC-er med samme ytelse. De brukes ofte ogsa stasjonaert, ikke sjelden med ekstern skjerm, tastatur og mus. I 2017 ble det solgt 204 mill. stasjonaere (inkl. arbeidsstasjoner) og baerbare PC-er. ^[2]

Ultramobile omfatter pa Gartners salgsstatistikker nettbrett og de minste, tynneste og letteste PC-ene. Ca. 219 mill. ultramobile ble solgt i 2017.

Fram til slutten av 1970-arene ble de fleste datamaskiner brukt av flere brukere av gangen. Disse ble kalt minimaskiner og stormaskiner, og brukeren fikk kontakt med dem via en tynnklient. Ofte var selve datamaskinen pa storrelse med et rom, og krevde kjoleutstyr og vedlikehold. Minimaskinene var gjerne mindre, ofte som et stort kjoleskap, og de kunne gjerne sta pa et vanlig kontor. Utviklingen av mikroprosessoren gjorde at man kunne gjore datamaskiner mye mindre enn tidligere, og samtidig mye kraftigere.

Ordet PC har blitt dagligtale for enhver datamaskin som er liten nok til a ha pa et skrivebord, men de het forst mikrodatamaskiner. Da disse kom sa lavt i pris at privatpersoner kunne ha rad til dem, sa kom begrepet hjemmedatamaskin. Disse var forst byggesett for entusiaster, men ble senere solgt ferdig montert. Commodore-64 var en umatelig populaer hjemmedatamaskin rundt 1983. Disse maskinene kunne gjerne kobles pa et vanlig TV-apparat, og lagringsmediet var alminnelige musikkassetter.

Fra midten av 1980-arene gikk begrepene hjemmedatamaskin og mikrodatamaskin ut av alminnelig bruk, og ordet PC tok over. Begrepet kom for fullt da IBM PC ble lansert, den forste datamaskinen som brukte operativsystemet MS-DOS. En periode ble andre datamaskiner som nyttet MS-DOS gruppert under navnet IBM-kompatible PC-er. Per 2019 nytter de fleste PC-er operativsystemet Microsoft Windows, en etterkommer av MS-DOS.

Det var lanseringen av regnearket VisiCalc, forst for Apple II-datamaskiner, som virkelig satte fart pa salget av mikrodatamaskiner som forretningsverktoy. I august 1981 kom IBM PC, og denne fikk ogsa en versjon av VisiCalc. I 1983 kom Lotus 1-2-3, en integrert losning med tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogramvare og database, en svaert populaer pakke som drev salget av IBM PC i vaeret. Utover i 1980-arene ble WordPerfect den mest populaere tekstbehandleren.

Personlige datamaskiner tok fra tidlig av 1980-arene over som de mest solgte datamaskinene, og fra begynnelsen av 1990-arene forsvant det skarpe skillet mellom personlige datamaskiner pa den ene siden og stormaskiner og servere (tjenestemaskiner) pa den andre siden. De samme komponentene ble ofte brukt i begge kategorier maskiner, men dedikerte servere fikk ofte komponenter som var valgt ut for a vaere spesielt palitelige eller gjore det lettere a kjore flere oppgaver pa samme maskin. Ren ytelse per prosessorer spilte etter hvert mindre rolle, men servere fikk ofte flere prosessorer^[3] etter at Compaq lanserte sin Systempro med stotte for to prosessorer i 1989. Alt i 2009 fantes servere med 32 prosessorer, mens Windows Server 2008 pa den tiden stottet opptil 64^[4].

En IBM-kompatibel PC er en personlig datamaskin av den vanligste typen i hjem og kontorer. Den opprinnelige IBM PC ble utviklet av IBM og lansert 12. august 1981. Pa den tiden fantes et rikt mangfold av mikrodatamaskiner, men de var ikke innbyrdes kompatible, og de fleste av dem ble snart utkonkurrert. IBM PC ble klonet og videreutviklet av flere produsenter. Compaq Portable fra mars 1983 var en av de forste. Derfor begynte en snart a snakke om <> eller <> PC-er. I dag anvendes begrepet PC for personlige datamaskiner med x86-arkitektur slik som Intel 8088 og dens etterfolgere, produsert av Intel og Advanced Micro Devices. Ogsa NEC, Cyrix/VIA, Harris m.fl. har produsert x86-prosessorer.

PC-er har ogsa standardiserte brikkesett, med (BIOS) (Basic Input-Output System) eller en mer moderne UEFI (Unified Extended Firmware Interface)^[5][6]. PC-en laster programvaren fra BIOR/UEFI straks den slas pa - med PC-ens oppsett, instrukser om hvor operativsystemet skal hentes fra osv. En del innstillinger kan konfigureres av brukeren.

IBM-kompatible PC-er benytter operativsystemet Microsoft Windows, men ogsa GNU/Linux. (Apple-maskiner bruker Mac OS X). Delene i en IBM-kompatibel PC, saerlig en stasjonaer maskin, er i sin alminnelighet standardiserte. Dette gir mange konkurrerende produsenter og dermed kraftfulle komponenter til lave priser. De fleste IBM-kompatible modeller selges ferdigbygde fra store produsenter som Lenovo, Dell, Hewlett-Packard, Acer og Asus. Konkurransen fra mange mindre produsenter og personer som bygger sine PC-er selv med byggesett bidrar til a holde prisene nede, selv om de mindre stanardiserte, baerbare PC-ene har overtatt mesteparten av markedet. Sammen med et veldig utvalg av programvare har konkurransen gjort PC-standarden til en enorm suksess, selv om salget har gatt litt ned de siste arene. I 1. kvartal 2019 ble det solgt 54,5 mill. IBM-kompatible PC-er ifolge analyseselskapet Gartner (til dette kom 4 mill. Apple-maskiner)^[7].

• (en) Personal computers - kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Personal computer - galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Old Computers Museum Arkivert 7. januar 2009 hos Wayback Machine. - alle typer datamaskiner
• (en) Rune's PC Museum Arkivert 25. august 2023 hos Wayback Machine.
• (en) The PC Guide med historisk og teknisk informasjon
• (en) Howstuffworks' artikkel om "How PCs Work"
• (en) BlinkenLights Archaeological Insititute - Personal Computer Milestones - diskusjon om hva som var den forste personlige datamaskin
• (en) Total share: 30 years of personal computer market share figures - statistikk om PC-markedet
• (nb) PC-prat - Interaktiv multimedia fra forskning.no 24.6.05

Hentet fra <<https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=PC&oldid=25588137>>

Kategori:

• Datamaskiner

Skjulte kategorier:

• Artikler med offisielle lenker fra Wikidata
• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata