Dark Mode

Hopp til innhold

OpenAI

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
OpenAI
Offisielt navnOpenAI Foundation (2025-)
Org.formDelaware-selskap
Stiftet8. desember 2015[1][2] (San Francisco)
LandUSA
HovedkontorSan Francisco (Pioneer Building)
FormalKunstig intelligens, maskinlaering, sokemotor
Grunnlegger(e)Sam Altman, Elon Musk, Ilya Sutskever, Greg Brockman, Wojciech Zaremba, Andrej Karpathy, John Schulman, Trevor Blackwell, Vicki Cheung, Diederik P. Kingma, Pamela Vagata
Adm.dir.Sam Altman (22. november 2023)
Antall ansatte 375[3] (2023)
Donasjoner1 611 USD (2022)[4]
Omsetning5 363 248 USD (2023)
Nettstedopenai.c (en)

OpenAI
37deg45'44''N 122deg24'53''V

OpenAI er et ideelt forskningsforetak som retter seg mot kunstig intelligens. Foretaket har som formal a fremme <> kunstig intelligens; med andre ord, a overvake utviklingen av <> for a sikre et resultat som gavner hele menneskeheten og unngar globale katastroferisikoer.[5] Et annet mal er a forhindre bedrifter og regjeringer i a fa for mye makt gjennom dem som anvender avansert kunstig intelligens, og i stedet sorge for at fordelene med kunstig intelligens deles likt.[6][7] For a na malet, har foretaket til hensikt a <> med andre institusjoner.[8]

Naeringslivslederne Elon Musk og Sam Altman er styreledere i OpenAI. Tidligere forsker i Google, Ilya Sutskever, er forskningssjef.[9] Tidligere teknologisjef i Stripe, Greg Brockman, er foretakets teknologisjef.[10] Foretaket stottes av 1 milliard dollar forpliktet av blant andre Reid Hoffman, Jessica Livingston, Peter Thiel, Amazon Web Services, Infosys og YC Research.

I 2019 besluttet Microsoft a investere 1 milliard dollar i OpenAI.[11]

I mai 2022 innledet OpenAi et samarbeid med Island om tilgang til tekster pa islandsk, som da ble KIs modell for andre sprak med fa utovere. Fra Islands side var tanken at om islandsk ikke deltok i den digitale utviklingen, risikerte spraket a forsvinne fra den tekniske verden.[12]

I 2023 avslorte tidsskriftet Time at OpenAI utkontrakterte oppgaver til Kenya i november 2021. Staben var formelt innleid av Sama, et San Fransisco-basert firma som betalte dem mindre enn $2 i timen for a gjore ChatGPT mindre skadelig. Sama leier inn folk i Kenya, Uganda og India for a mate KI med merkede eksempler pa vold, hatefulle ytringer og seksuelt misbruk sa KI laerer a unnga dette. OpenAI sendte titusenvis at tekststubber hentet fra det morke nettet til Sama i november 2021. Firmaet selv hevdet at de var under tre kontrakter til en verdi av $200 000, og at de innleide kenyanerne skulle fa betalt $12,50 pr time.[13]

Time avslorte at Sama hyret folk for smapenger til a sile tekster for OpenAi,[14] som Microsoft hadde investert mer enn $13 milliarder i siden 2019.[15] Samas ansatte matte forholde seg til tekster med detaljerte beskrivelser av seksuelle overgrep, ogsa mot barn og dyr; mord og tortur; selvskading og incest. Sama tok oppdrag for virksomheter i Silicon Valley som Google, Meta og Microsoft. Selv markedsforte Sama seg som en <>-virksomhet som hadde hjulpet 50 000 personer ut av fattigdom.[16]

OpenAI anklaget i januar 2025 den kinesiske KI-utvikleren DeepSeek[17] for a ha stjalet OpenAIs arbeid - enda DeepSeek opererer med apen kode, mens OpenAI har lukket kode og selv har forsynt seg uhemmet av tekst og bilder utlagt pa nettet.[18]

En domstol i Munchen fellet en historisk dom, da OpenAI i november 2025 tapte saken mot den tyske organisasjon for musikeres rettigheter, Gema, om opphavsrett. Gema papekte at OpenAI benyttet seg av materiale fra Gemas rundt 100 000 medlemmer til opptrening av sprakmodellen ChatGPT. Gema la med dette grunnlag for et rammeverk for lisensering, der KI-virksomheter ma betale for bruk av rettighetsbeskyttede sangtekster. [19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.crunchbase.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ OpenCorporates, OpenCorporates-ID us_de/5902936, opencorporates.com, besokt 8. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://thestack.technology/microsoft-invests-in-openai/; besoksdato: 26. februar 2023.
  4. ^ (pa en) Nonprofit Explorer: Research Tax-Exempt Organizations, Wikidata Q98384384, https://projects.propublica.org/nonprofits/
  5. ^ Sawhney, Mohanbir (24. juli 2019). <>. Forbes (pa engelsk). Besokt 18. juni 2022.
  6. ^ "Elon Musk's New Billion-Dollar Project To Stopp Computers From Turning Evil".
  7. ^ "How Elon Musk and Y Combinator Plan to Stopp Computers From Taking Over -- Backchannel".
  8. ^ <>. Popular Science (pa engelsk). 12. desember 2015. Besokt 18. juni 2022.
  9. ^ <>
  10. ^ <>[dod lenke]
  11. ^ Yue, Frances (22. juli 2019). <>. USA TODAY (pa engelsk). Besokt 18. juni 2022.
  12. ^ Halldor Gudmundsson: <>, Klassekampen 13. september 2025
  13. ^ Kenyan Workers Paid Less Than $2 Per Hour By OpenAI To Work On ChatGPT; afrotech.com
  14. ^ [1]
  15. ^ Beatrice Nolan: As OpenAI restructures, Microsoft locks in long-term gains; fortune.com
  16. ^ OpenAI and Sama hired underpaid workers in Kenya to filter toxic content for ChatGPT; die Zeit 23. januar 2023, business-humanrights.org
  17. ^ Gibney, Elizabeth: China's cheap, open AI model DeepSeek thrills scientists, 23. januar 2025 hentet fra Wayback Machine
  18. ^ OpenAi says DeepSeek inappropriately copied ChatGPT, 4. februar 2025
  19. ^ Landmark ruling of the Munich Regional Court (GEMA v. OpenAI); Bird & Bird, 14. november 2025