Monty Python

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Monty Python (ogsa kjent som The Pythons) er et kollektivt navn pa skaperne og stjernene i Monty Python's Flying Circus, en britisk TV-komedie. Sketsjprogrammet ble sendt for forste gang den 5. oktober 1969, og gikk over 45 episoder fordelt pa 4 sesonger. Programmet var preget av absurd, tabuoverskridende og slapstick-humor som hadde stor innflytelse pa humoren i TV og film pa 1970-1980-tallet.^[1][2]

Fenomenet Monty Python utviklet seg videre, til sceneshow (og turneer), tre filmer, flere LP-plater, flere videospill og boker, samt at det ga de medvirkende varig stjernestatus. Medlemmene hadde senere egne karrierer, der Gilliam og Jones blant annet arbeidet som regissorer.^[1][3]

TV-serien ble sendt pa BBC mellom 1969 og 1974, og ble unnfanget, skrevet og spilt av Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin. Programmet var lost strukturert som et sketsj-show, men med en innovativ bevissthetsstrom (godt hjulpet av Gilliams animasjoner) som flyttet grensene for hva som var ansett som akseptabelt den gang, bade innen stil og innhold.^[3]

Programmet var sjelden kontroversielt nar det gjaldt sex, vold og smaklosheter (selv om det forekom); det kontroversielle la snarere i at sketsjene brot med alle tradisjonelle regler for oppbygning av et sketsjprogram: Det er sjelden at sketsjene har egentlige sluttpoenger, og fa av figurene har navn eller opptrer i mer enn en sketsj. Kjendisparodier og politisk satire er sjeldne innslag i gruppens humor.^{[trenger referanse]}

Gruppens innflytelse pa komedie blir sammenlignet med den The Beatles hadde pa musikken. Mens innflytelsen har vaert tydelig innen britisk humor lenge, er den spesielt tydelig i senere programmer som Family Guy, Simpsons og South Park over hele verden.^{[trenger referanse]}

Navnet <> ble valgt pa grunnlag av at det hortes morsomt ut. I dokumentaren Live at Aspen fra 1998 avslorte gruppen hvordan navnet oppsto. <> ble valgt som en hyllest til feltmarskalk Bernard Montgomery, en legendarisk britisk general fra 2. verdenskrig, samt at gruppen allerede var enige om at de onsket et <> navn. Ordet <> (pyton) passet bare godt inn. Hvis man ser bort fra disse forklaringene, er det enkelte som tror navnet til en figur i flere av humoristen P.G. Wodehouses boker, <<Monty Bodkin>>, var en inspirasjonskilde for navnevalget.

I en avstemning i 2005 for a finne <> kom tre av de seks medlemmene med blant de 50 beste komikerne noensinne, valgt av sine medkomikere. Michael Palin kom pa 30.-plass, Eric Idle pa 21.-plass og John Cleese pa andreplass, bare savidt slatt av vinneren Peter Cook.

Palin skrev dagbok fra 1969.^[3]

Michael Palin og Terry Jones mottes for forste gang pa University of Oxford der de medvirket i en komediegruppe,^[4] mens John Cleese og Graham Chapman mottes pa University of Cambridge. Eric Idle var ogsa der, men begynte ett ar senere enn Cleese og Chapman. Cleese motte Gilliam i New York mens han turnerte der sammen med Cambridge Footlights, en teaterklubb drevet av studenter. Blant kjente tidligere medlemmer av Footlights er Salman Rushdie, Emma Thompson, Hugh Laurie, Stephen Fry, Olivia Colman og Douglas Adams. Med unntak av Gilliam hadde all i Monty Python gatt pa et av Storbritannias to eliteuniversiteter, uformelt omtalt samlet som Oxbridge. Denne bakgrunnen er tydelig i flere deler av humoren de laget.^{[5][6][7][8][9]}

Graham Chapman, John Cleese og Eric Idle var alle medlemmer i Footlights, som pa den tiden ogsa inkluderte kommende Goodiesmedlemmer Tim Brooke-Taylor, Bill Oddie og Graeme Garden, samt Johnathan Lynn (medforfatter til serien Yes, Prime Minister). I den tiden Eric Idle var president i klubben var ogsa den kjente feministen Germaine Greer medlem. Opptak av disse sakalte <> ved Pembroke College inkluderer sketsjer og opptredener av Idle og Cleese.

Forskjellige, fremtidige medlemmer av Monty Python opptradte i eller skrev for de folgende programmene for de samlet seg og laget Monty Python's Flying Circus:

• I'm Sorry, I'll Read That Again (radio) (1964-1973)
• The Frost Report (1966-1967) med David Frost^[5]
• At Last the 1948 Show (1967)
• Twice a Fortnight (1967)
• We Have Ways of Making You Laugh (1968)
• How to Irritate People (med Cleese, Chapman og Palin; 1968)^[3]
• Do Not Adjust Your Set (1968-1969) barneprogram^[3]
• The Complete and Utter History of Britain (januar-februar, 1969), Palin og Jones^[3]
• Doctor in the House (1969)

I flere av disse programmene medvirket andre viktige britiske komikere eller forfattere av komediemanus, blant andre Ronnie Corbett, Ronnie Barker, Tim Brooke-Taylor, Graeme Garden, Bill Oddie, Marty Feldman, Jonathan Lynn, David Jason og David Frost.

Programmet It's Marty Feldman (1969) ble sammensatt av episoder fra Feldmans show med materiale skrevet av Cleese, Palin, Chapman og Jones. Dette var BBCs bidrag til festivalen i Montreux.^[3]

Pa denne tiden var det rutine at TV-selskapene slettet programmene og brukte videobandene om igjen etter sending; mye av dette materialet er imidlertid bevart og tilgjengelig pa DVD.

Etter suksessen med barneprogrammet Do Not Adjust Your Set blant voksne briter tilbod ITV Palin, Jones, Idle og Gilliam et eget TV-program. Pa samme tid fikk Cleese og Chapman et lignende tilbud fra BBC, som hadde sett dem i blant annet The Frost Report. Cleese var imidlertid noe tvilende til a lage et tomannsprogram, av forskjellige grunner, for eksempel Chapmans pastatt vanskelige personlighet. Cleese hadde gode minner fra tiden da han arbeidet med Palin, og inviterte ham til a bli med pa programmet. Siden ITV-programmet fortsatt var i forproduksjon takket Palin ja, og tok med seg Idle, Jones og Gilliam til BBC.

Chapman, Cleese, Palin, Gilliam, Idle, Jones og Palin motte 23. mai 1969 sjefen for komedie i BBC, Michael Mills, med pa motet var regiosserene Ian MacNaughton og John Howard Davies. Tema var en ny komiserie. Mills stilte mange sporsmal som de ikke klarte a svare saerlig pa, men de fikk mulighet til a lage 13 episoder som ble til Monty Python's Flying Circus. Arbeidstitler var blant annet "Owl Stretching Time", "Bunn, Wackett, Buzzard, Stubble and Boot" og "The Toad Elevating Moment". "Flying Circus" ble tatt som navn i juli 1969 og de tilfoyde "Monty Python's" for a angi hvem sirkuset tilhorer.^[3]

Den forste episoden ble vist pa BBC klokken 22:50 sondag kveld 5. oktober 1969 og inkluderte "Italian Lesson", "Whizzo Butter" og "Funniest Joke in the World". Forste episode fikk god omtale i The Sun, The Observer, Daily Telegraph, og The Times. Sketsjen "Bicycle Repair Man" ble for eksempel innspilt i juli 1969 og vist i oktober 1969. Andre kjente skjetsjer fra forste sesong er "Nudge, Nudge", "Lumberjack Song", "Pet Shop" og "Crunchy Frog". MacNaughton og Davies var regissorer. Trettende og siste episode i forste sesong ble vist 11. januar 1970.^[3]

Innspilling av sketsjer til andre sesong begynte varen 1970. Mens de drev innspilling i Torquay bodde Cleese og Idle pa Gleneagles hotel. Hotellverten var ifolge Cleese "wonderfully rude" og ga ide til Fawlty Towers.^[3]

De etablerte sitt eget produksjonsselskap Python Productions Ltd i 1970.^[3] Det ble til sammen laget 45 episoder pa 30 minutter av Flying Circus.^[5]

Flying Circus besto stort sett av en samling lost forbundete sketsjer og av til en mann ved et skrivebord som leste meldingen "and now for something completely different". Forbindelsen mellom de forskjellige sketsjene var ofte en animasjon av Gilliam med noksa frie assosiasjoner.^[5]

Gjengen i Monty Python hadde en meget klar ide om hva de onsket a gjore med TV-programmet, men ble noe skuffet da de oppdaget at Spike Milligan gjorde omtrent akkurat det de onsket a gjore i sitt program med tittelen Q. Monty Python begynte straks soket etter en egen stil, og etter mye debatt kom Terry Jones pa en animasjon som Terry Gilliam hadde laget til programmet Do Not Adjust Your Set som han kalte <>.

Siden Monty Python ikke hadde noe ordentlig tema, var det mer som en slags bevissthetsstrom-sak. Michael Palin ble akkurat like fascinert av en annen av Gilliams animasjoner som han kalte <>. <> skal han ha uttalt senere, <>. Resultatet var at den beromte Monty Python-stilen ble fodt.^{[trenger referanse]}

Den forste sesongen av TV-serien ble opprinnelig planlagt av BBC som en utskytningsrampe for a fa fart pa John Cleeses karriere. Cleese onsket imidlertid a samarbeide med resten, sa gruppen ble samlet pa en disiplinert og ordnet mate. Hver dag med skriving startet klokken 9 om morgenen og var ferdig klokken 17. Cleese og Chapman arbeidet typisk sammen som par isolert fra de andre, og det gjorde ogsa Jones og Palin, mens Idle skrev alene. Etter noe dager med arbeid ville de samle seg med Gilliam, der de kritiserte hverandres ideer og byttet ut biter. Hvis majoriteten av gruppen syntes ideen var morsom ville den bli inkludert i programmet. Hvem som skulle ha hvilken rolle i de forskjellige sketsjene var valgt ut pa en lignende mate. Da sketsjens tema var ferdig skrevet, ville Gilliam bestemme hvordan han skulle pynte dem med fantasifulle animasjoner.^{[trenger referanse]}

Flere forskjellige navn til programmet ble foreslatt for de kom pa tittelen Monty Python's Flying Circus. Noen av de mer bemerkelsesverdige forlagene var Owl Stretching Time, The Toad Elevating Moment og Bun, Wackett, Buzzard, Stubble and Boot. Det ble bestemt at navnet skulle inneholde <> da BBC forklarte medlemmene i gruppen at de allerede hadde trykket navnet i sine programplaner og ikke onsket a endre det, slik at gruppen sto igjen uten et reelt valg. Flere variasjoner rundt navnet kom og gikk i tiden etterpa. Gwen Dibley's Flying Circus ble oppkalt etter en dame Michael Palin hadde lest om i en avis, og tenkte at sikkert ville synes det var morsomt med et TV-program oppkalt etter seg. Barry Took's Flying Circus var en hyllest til mannen som hadde samlet dem. Arthur Megapode's Flying Circus ble foreslatt og forkastet. Cleese la til <> pa grunn av at han likte tanken pa et glatt og snikende individ. Hvor <> kom fra er det noe forvirring rundt, men Idle pastar det var en populaer mann som drakk pa hans lokale pub. Folk kom ofte innom og spurte bartenderen om <>, en setning som brente fast navnet i Idles hjerne.^{[trenger referanse]}

Flying Circus var pionerer innen presentasjonsteknikker i serien sin, som de for eksempel av og til startet uten den tradisjonelle apningsscenen. Et eksempel pa dette er <>: Michael Palin i Robinson Crusoe-kostyme, som utforer en vanskelig reise over forskjellige terrenger, for han endelig nar fram til kamera for a si <>, bare for deretter a bli avbrutt av apningssekvensen. Ved flere anledninger lurte Monty Python-gjengen seerne ved a spille av rulleteksten midt i en episode. Inspirert av Milligans Q-serie skjonte de etter hvert ogsa at de ikke nodvendigvis matte avslutte en sketsj med den tradisjonelle punchlinjen. De eksperimenterte med a avslutte sketsjene sine ved plutselig a kutte over til en annen scene, en animasjon, ved a ga av scenen, eller ved a introdusere en handling eller figur helt uten sammenheng. Et klassisk eksempel pa dette er bruken av Chapmans <>-figur som dukket opp i flere sketsjer og stoppet dem fordi de var <>.

Bruken av Gilliams surrealistiske animasjoner var en annen innovativ sekvens i Flying Circus. Mange av bildene Gilliam brukte ble hentet fra beromte kunstmalerier, og fra victorianske illustrasjoner og inngraveringer. Den gigantiske foten som knuser tittelen mot slutten av apningssekvensen er faktisk Cupidos fot, hentet fra en reproduksjon av renessansemesterverket Venus, Cupid, Folly and Time av Bronzino. Denne foten, og Gilliams tegnestil generelt, er senere blitt selve varemerket til serien.

Monty Python-gjengen bygget pa og utviklet den britiske tradisjonen med a bruke menn utkledd som damer i humor. En scene der man trengte en husmor inneholdt dermed gjerne en av de seks skuespillerne med en kjole og et forkle som snakket i falsett. Den komiske effekten ble storre av dette, men selve sketsjen var basert pa rollen, ikke det faktum at det var en mann med dameklaer pa scenen -- hadde en dame spilt rollen, ville sketsjen fortsatt vaert morsom.

Mange av sketsjene har beholdt sitt komiske saerpreg fram til i dag, og blir ofte kopiert av andre komikere, blant andre The <<Dead Parrot>>, <<The Lumberjack Song>>, <<Spam>>, <<Nudge Nudge>>, <<The Spanish Inquisition>>, <<Upper Class Twit of the Year>> og <<The Ministry of Silly Walks>>.

Flying circus ble produsert i 44 episoder. I mange tilfeller ble sketsjer avbrutt av figurer fra andre sketsjer.^[10] Filmen Holy Grail beskrives som karnevalsk og grotesk.^[11]

De fem overlevende medlemmene av den opprinnelige Monty Python-gjengen er regissorer i Python (Monty) Pictures Limited som ble et selskap i 1973 og na jobber med aktiviteter som er en folge av deres tidligere arbeid sammen.

Da Monty Python's Flying Circus ble vist i USA av ABC i deres program <> i 1975 ble episodene klippet pa nytt, slik at de mistet sin kontinuitet og flyt som de hadde i de opprinnelige versjonene. Da ABC nektet a slutte denne behandlingen av programmene ble de stilt for retten av Monty Python-gjengen. Retten konkluderte med at deres artistiske rettigheter ikke ble opprettholdt, men nektet a stoppe ABCs sendinger. Da Monty Python anket dommen fikk de imidlertid kontroll over alle sendinger av programmene i USA. Saken forte ogsa til at de fikk rettighetene til originalepisodene fra BBC etter at kontrakttiden deres utlop i 1980.⁵

En av drivkraftene bak Monty Python sent pa 1970-tallet var beatlesmedlemmet George Harrison, som ikke bare opptradte i Monty Python's Life of Brian som Mr Papadopolous, men han produserte ogsa flere av sangene deres fra den perioden, inkludert <>. Harrison gjorde en cameoopptreden i Eric Idles kult-Beatlesparodi All You Need Is Cash (ogsa kjent som The Rutles). Harrison har uttalt i et intervju at <>.¹

Alle medlemmene gikk over til egne film og TV-prosjekter etter bruddet i gruppen, men de arbeidet likevel ofte med hverandre. Mange av disse samarbeidene var veldig suksessrike, slik som Hotell i saerklasse og En fisk med navn Wanda. Cleese og Palin opptradte ogsa i Time Bandits, en film skrevet av Gilliam og Palin, og regissert av Gilliam. Gilliam regisserte og skrev Brazil og The Adventures of Baron Munchhausen, filmer med henholdsvis Michael Palin og Eric Idle i hovedrollene. Idle hadde ogsa suksess med Nuns on the Run sammen med Robbie Coltrane. Palin og Jones skrev parodiserien Ripping Yarns der Palin medvirket sammen med flere britiske skuespillere. Palins reiseserie pa BBC er ogsa veldig populaer. I antall produksjoner er det Cleese som har den mest vellykkede solokarrieren, da han har opptradt i 59 kinofilmer, 22 TV-serier, 23 filmer som kom rett pa video og 6 videospill.²

Monty Python har flere ganger blitt utsatt for spekulasjoner om gjenforeninger. Etter at Graham Chapman dode i 1989 (samme kveld som de hadde 20-arsjubileum) satte det en midlertidig stopper for ryktene, men i 1998 ble de fem gjenvaerende medlemmene, sammen med det de pasto var Chapmans aske, gjenforent pa scenen for forste gang pa atten ar. Dette var i anledningen et intervju hvor gjengen sa tilbake pa samarbeidet og utforte et par nye sketsjer. I lopet av intervjuet ble urnen med Chapmans aske <> slatt overende og spredd utover, for deretter a bli samlet sammen igjen med en stovsuger.

9. oktober 1999 ble 30-arsjubileet for forste Flying Circus-episode som ble sendt pa TV, feiret med at BBC Two sendte Monty Python-programmer hele kvelden. Blant programinnslagene var en dokumentar som skildret historien til gjengen, avbrutt av noen fa nye sketsjer, spesielt innspilt for anledningen.

De resterende medlemmer av gruppa gikk 29. november 2002 sammen om en hyllest til George Harrison under minnemarkeringen Concert for George i Royal Albert Hall. Forst fremforte de <> og dernest <> med deltakelse fra Michael Palin, Carol Cleveland, Eric Idle, Terry Jones, Terry Gilliam, Neil Innes, og i tillegg med deltakelse fra Tom Hanks).

I et intervju til publiseringen av DVD-en til Meningen med livet sa Cleese at det var usannsynlig at gjengen noen gang ville samles igjen: <> sa Cleese. Han forklarte videre at problemet var at de var sa travelt opptatt med hvert sitt, og at det ikke skyldtes krangel. Eric Idle mente pa sin side at man nok kunne forvente en ordentlig sammenkomst <>.

<> fra 2003, laget av en samling intervjuer med de overlevende medlemmene fra Monty Python, avslorte at en rekke krangler i 1990 rundt en oppfolger til Monty Python og ridderne av det runde bord planlagt av Idle kan ha fort til at gjengen ikke ble samlet igjen. Cleese folte at Meningen med livet forte til personlige vanskeligheter, samt at den var fullstendig middelmadig, og onsket dermed ikke a lage filmen. Idle var tydeligvis sint pa Cleese for at han nektet a lage filmen, en film de fleste andre medlemmene av Monty Python syntes virket lovende. Idle nektet senere a vaere med i det han ansa som en Cleese-dominert gjenforening noen fa ar senere.

I mars 2005 samlet alle de gjenvaerende skuespillerne seg igjen pa premieren til Eric Idles musikal Spamalot, basert pa filmen Monty Python og ridderne av det runde bord. Premieren fant sted i Chicago i Illinois, og har siden blitt oppfort i New York pa Broadway Theatre. I 2005 ble den nominert til 14 Tonypriser og vant tre: Beste musikal, beste regi av en musikal og beste skuespillerinne i en musikal. Hosten 2012 ble musikalen fremfort pa norsk i Folketeatret.

19. november 2013 bekreftet de en gjenforening med samtlige medlemmer som fremdeles er i live. BBC News bekreftet nyheten etter at avisen The Sun forst slapp den tidligere pa dagen, og en pressekonferanse 21. november 2013. ⁸

Michael Palin er fodt 1943, og er det yngste medlemmet og blir omtalt som <>. Palin gikk pa Oxford der han motte Terry Jones. De to skrev sammen, men fant senere ut at det var mer produktivt hvis de skrev hver for seg for siden a komme sammen og se over hva den andre hadde skrevet. Jones' og Palins sketsjer hadde en tendens til a vaere mer fokusert enn sketsjene til de andre fire ved at de tok en bisarr, vanvittig situasjon og holdt seg til den. Senere har Palin medvirket reisedokumentarer pa BBC for eksempel i <>, der han fulgte i Phileas Foggs fotspor fra Jules Vernes roman Jorden rundt pa 80 dager.^[3]

Terry Jones (fodt 1942 i Wales, dod 2020) var kjent for mange talenter og omfattende kunnskaper om mange tem.

Eric Idle ble fodt 1943 i South Shields i England. Da han var i Monty Python ble det dannet to forfatterpartnerskap, John Cleese og Graham Chapman, og Terry Jones og Michael Palin. Det etterlot Terry Gilliam som skrev pa egen hand, og Eric Idle. Idle foretrakk a skrive for seg selv, i sin egen hastighet, selv om han av og til folte at det var vanskelig a presentere materiale til de andre. Idle er en dyktig komponist og gitarist med et godt ore for tekst og stiler. Han skrev blant annet <>.

John Cleese ble fodt 1939 i Weston-Super-Mare, England. Cleese skrev manus til Flying Circus sammen med Chapman, og deres sketsjer var surrealistiske og satiriske. Senere har Cleese opptradt i mange filmer, blant annet som Qs assistent R i James Bond-filmer og i de to forste Harry Potter-filmene som <>.

Graham Chapman ble fodt 1941 i Leicester og studerte opprinnelig medisin. Han gikk over til teaterstudier da han ble med i Footlights pa Cambridge.^{[trenger referanse]} Chapman hadde hovedroller i Ridderne av det runde bord og i Life of Brian. Chapman ble etterhvert alkoholiker og var torrlagt da han hadde rollen som Brian. Chapman dode av kreft 1989, og ble senere omtalt som <>.^{[trenger referanse]}

Terry Gilliam ble fodt i 1940 i Minneapolis i Minnesota, og er den eneste av medlemmene som ikke er britisk. Han begynte som animator og tegneserietegner for Help! magazine. Han flyttet siden fra USA til England, og tegnet animerte sekvenser til Do Not Adjust Your Set, for han ble med i Monty Python's Flying Circus da det startet. Han laget senere filmer som The Fisher King (1991).^[3]

Neil Innes blir kalt <>. Som medlem av The Bonzo Dog Band samarbeidet han i 1968 med Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin i fjernsynskomedien Do Not Adjust Your Set. Selv om det var flere musikalske talenter i gruppa deltok Neil Innes gjerne som musiker. Han spilte flere ulike roller i King Arthur and the Holly Grail, og bade han og Carol Cleveland fulgte med pa konsertturneen, som ble filmet da de opptradte i California: Monty Python Live at the Hollywood Bowl. Neil Innes var dessuten med i enkelte sketsjer. Han skrev mye av filmmusikken for gruppa, var regnet som assosiert til kretsen og regulaer erstatter for manglende Pythonmedlemmer. Innes dode 29. desember 2019.

Carol Cleveland blir gjerne omtalt som <>. Hun var den eneste kvinnen som opptradte i de fleste episodene av Flying Circus. Hun ble opprinnelig leid inn av produsent/regissor John Howard Davies til de forste fem episodene av Flying Circus, men opptradte til slutt i nesten samtlige av de 45 episodene, samt i alle filmene. Hun ble vanligvis fremstilt som en stereotyp <bimbo>>, og ble til slutt omtalt som <> av de andre medlemmene.

Pa samme mate som flere personer blir omtalt som den femte Beatle, er det ogsa flere personer som var viktige bidragsytere til Monty Pythons arbeid uten at det er sa lett a rangere dem. John Cleeses davaerende kone Connie Booth, som senere skulle vaere medforfatter og skuespiller i Hotell i saerklasse, opptradte ogsa i Flying Circus. Hun var sannsynligvis den eneste fremtredende kvinnelige skuespilleren i serien ved siden av Carol.

Av andre betydningsfulle personer var Douglas Adams, som skrev sketsjer til Flying Circus.

Eddie Izzard, en stor fan av gruppen, opptrer ogsa av og til som erstatning for manglende medlemmer. Da BBC hadde <> i 1999 for a feire 30 ar siden den forste sendingen av Flying Circus, spilte Monty Python inn nytt materiale der Izzard opptradte for Eric Idle, som var i USA under tiden. Han opptradte ogsa i showet <>, og var vert for en historie om gruppen kalt <>.

Dette er ikke en fullstendig liste over utgivelser gruppen har gjort.

• Monty Python's Flying Circus (1969-1974)

Serien som startet Monty Python-fenomenet.

• Monty Python's Fliegender Zirkus (1972)

To spesialepisoder pa 45 minutter laget av WDR for vesttysk TV. Den forste ble spilt inn pa tysk, mens den andre var pa engelsk med tysk dubbing.

• Monty Python's Personal Best (2006)

Det var fem Monty Python-filmer:

• And Now for Something Completely Different (1971)^[1]

En samling nyinnspilte sketsjer fra den forste og den andre sesongen av Monty Python's Flying Circus.^[1]

• Monty Python og ridderne av det runde bord (1975)^[12]

Kong Arthur og hans riddere gir seg ut pa en lavbudsjetts leting etter den hellige gral, og moter flere humoristiske hindringer pa veien som resulterte i burleske og til dels blodige hendelser.^[12]

• Profeten Brians liv og historie (1979)^[12]

Brian blir fodt den forste julaften, i en stall ved siden av Jesus. Han bruker hele livet pa a bli misoppfattet som messias. Filmen ble forst ikke satt opp i Norge pa grunn av det <> innholdet.^[12] George Harrison medvirket til finansiering av produksjonen.^[13]

• Monty Python Live at the Hollywood Bowl (1982)^[1]

Monty Python pa scenen med sketsjer regissert av Ian MacNaughton.

• Meningen med livet (1983)^[12]

En utforsking i meningen med livet i en rekke sketsjer fra unnfangelse til dod og til det hinsidige.

• Monty Python's Flying Circus (1970)
• Another Monty Python Record (1971)
• Monty Python's Previous Record (1972)
• The Monty Python Matching Tie and Handkerchief (1973)
• Monty Python Live at Drury Lane (1974)
• The Album of the Soundtrack of the Trailer of the Film of Monty Python and the Holy Grail (1975)
• Monty Python Live at City Center (1976)
• The Monty Python Instant Record Collection (1977)
• Monty Python's Life of Brian (1979)
• Monty Python's Contractual Obligation Album (1980)
• Monty Python's Meaning of Life (1983)
• Monty Python's The Final Rip Off (1988)
• Monty Python Sings (1989)
• The Ultimate Monty Python Rip Off (1994)
• The Instant Monty Python CD Collection (1994)
• Monty Python's Spamalot (Broadwayversjonen av Monty Python and the Holy Grail med Tim Curry som Kong Arthur) (2005)
• The Hastily Cobbled Together Album (2006)

• Martin Lewis & Peter Walker: The Secret Policeman's Other Ball. Amnesty International. A Methuen Paperback. London 1981. ISBN 0 413 50080 2
• The Brand New Monty Python Papperbok. A Methuen Paperback. London ua. ISBN 0 413 31970 9

• Monty Python's Spamalot (musikalen som elskverdig nok ble stjalet fra filmen Monty Python og ridderne av det runde bord)

Skrevet av Eric Idle, regissert av Mike Nichols.

• Monty Python's Flying Circus -- Den forste og eneste autoriserte sceneversjonen av selve programmet

• Alle medlemmene av The Beatles var fans av Monty Python. Ringo Starr gjorde en cameoopptreden etter rulleteksten i Flying Circus-episoden <>, der han hadde rollen som seg selv. I tillegg til Harrisons arbeid som er nevnt tidligere, opptradte han ogsa som ridende politi (Mountie) i <> i et av Monty Pythons sceneshow. Den siste sangen pa oppvarmingsteipen for Harrisons konserter var <>¹.
• Et fossil av en tidligere ukjent forhistorisk slangeart ble oppdaget i Riversleigh i Australia i 1985. Paleontologen som oppdaget fossilet var Monty Python-fan, og ga slangen navnet Montypythonoides riversleighensis til aere for gjengen.⁷.
• Tittelen Monty Python's Flying Circus ble delvis til som et resultat av gjengens rykte innen BBC. Michael Mills, BBC komediesjef, onsket at navnet deres skulle inneholde ordet <> pa grunn av at BBC omtalte de seks medlemmene som vandret rundt i bygningen som et sirkus. Gjengen la til <> for a fa det til a hores mindre ut som et faktisk sirkus, og mer som noe fra 1. verdenskrig. <> ble lagt til fordi de mente det hortes ut som en skikkelig darlig agent, den typen person som ville ha samlet en slik gjeng.⁴
• Opptreden under Concert for George, 2002.

1. Clarkson, M. (1994). Monty Python...Facts and Trivia. Britcomedy Digest 1 (3).
2. Chapman, Graham (1997). Graham Crackers: Fuzzy Memories, Silly Bits, and Outright Lies. Career Pr Inc. ISBN 1-56414-334-1.
3. Morgan, David (June 1999). Monty Python Speaks; a Spike imprint, Avon Books, Inc., New York, New York ISBN 0-380-80479-4
4. Anglin, A. (2004). The Alt.Fan.Monty-Python FAQ. sjekket 5. desember 2004.
5. IMDB;
6. BBC Comedy Guide
7. http://www.bbc.co.uk/dna/h2g2/A687945
8. http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-24999401

Informasjon om Monty Python og skuespillerne kan finnes i bokene:

• From Fringe to Flying Circus -- 'Celebrating a Unique Generation of Comedy 1960-1980' -- Roger Wilmut, Eyre Methuen Ltd, 1980.
• The Pythons: Autobiography by The Pythons -- Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones, Michael Palin and Bob McCabe, Orion, 2003.

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Monty Python - kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Monty Python - galleri av bilder, video eller lyd pa Commons

(en) Wikiquote: Monty Python - sitater

• (en) <>, aktivt vedlikeholdt av Eric Idle
• (en) Offisielle Monty Python-nyheter Arkivert 19. november 2007 hos Wayback Machine.
• (en) Monty Python's PythoNET
• (en) Monty Python Pages Arkivert 5. mai 2011 hos Wayback Machine.
• (en) Opprinnelsen til Monty Python
• (en) Monty Python pa SOTCAA
• (en) <>
• (en) <> artikkel om Monty Python, med en sammenligning av Monty Python og the Beatles
• (en) <> (BBC News)
• (en) The Rutles hjemmeside
• (en) <>
• (en) <> av Michael Dare
• (en) (no) Traffic sign makes people do the Monty Python Silly Walk av NRK (ogsa med engelske undertekster) pa YouTube

Hentet fra <<https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Monty_Python&oldid=25429636>>

Kategorier:

• Monty Python
• Britiske komikere

Skjulte kategorier:

• Sider med duplikatargumenter i malkall
• Artikler som trenger referanser
• Artikler med offisielle lenker fra Wikidata
• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
• Sider som bruker magiske ISBN-lenker