Dark Mode

Hopp til innhold

Google Chrome

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Google Chrome
Utvikler(e)Google
Distributor(er)Google Play, App Store
Nyeste versjon145.0.7632.45 (10. februar 2026)[1]
PlattformIA-32, x86_64, ARM
OperativsystemMicrosoft Windows Linux macOS
Skrevet iC++
SkrivebordsmiljoGTK, Cocoa (API)
OS-familieChromium
KjerneBlink, V8, WebKit
LisensFreeware[2]
Nettstedwww.google.com (en)
www.google.com (gresk)

Google Chrome er en nettleser utviklet av Google. Nettleseren brukte tidligere layout-motoren WebKit, men bruker na Blink-motoren, som ogsa blir utviklet av Google.[3] Store deler av Chromes kildekode er gitt ut som apen kildekode,[4] inkludert layout-motoren Blink og JavaScript-motoren V8.[5][6] Kildekoden er tilgjengelig gjennom Chromium-prosjektet.

Beta-versjonen av nettleseren Google Chrome ble lansert 2. september 2008.[7] Betaperioden utgikk 11. desember da Google lanserte den fullforte versjonen.[8] Googles tidligere toppsjef Eric Schmidt ville opprinnelig ikke utvikle en nettleser, men Google ansatte utviklere som hadde jobbet med Mozilla Firefox for a lage en proveversjon av Chrome. Da Schmidt fikk se proveversjonen ombestemte han seg.[9]

Funksjoner og egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Google Chromes mal er a vaere en rask og brukervennlig nettleser.[10] For a oppna dette skilte nettleseren seg tydelig fra andre produkter ved sin lansering.[11] Et eksempel pa dette er Chromes karakteristiske brukergrensesnitt, som pa mange mater var unikt da det forst ble introdusert.[12][13][14] Chromes ytelse blir ogsa trukket fram som en av nettleserens styrker,[15] og ved lansering ble Chrome rangert som en av de raskeste nettleserne av flere uavhengige kilder.[16][17] Selv om Chrome var den forste til a implementere mange funksjoner, hadde mange utviklere tidligere annonsert at de ville implementere lignede funksjoner i sine nettlesere.[18] For eksempel ble kombineringen av adresselinjen og sokefeltet annonsert av utvikleren Mozilla for deres nettleser, Firefox, lenge for Chromes lansering.[18]

Brukerdata-synkronisering

[rediger | rediger kilde]

Chrome lar brukeren synkronisere sine innstillinger og bokmerker, samt sine apne faner, gjennom en Google-konto. Nettleserens tilstand vil da reflekteres pa alle installasjoner som er koblet opp mot brukerens Google-konto.[19]

I tillegg til dette lar Chrome brukeren synkronisere installerte nettapplikasjoner, brukertema, utvidelser, lagrede passord, og autofyll-data gjennom Google-kontoen sin.[19]

Nettstandardstotte

[rediger | rediger kilde]

Fra og med versjon 4 bestod nettleseren alle Acid-testene.[20] Disse testene maler i hvilken grad en nettleser stotter diverse nettstandarder.[21]

Chrome bruker sin egen layout-motor, kalt Blink.[22] Chrome brukte tidligere WebKit, men 3. april 2013 annonserte Google at de ville bytte til sin egen layout-motor.[23] Grunnen var at Chrome brukte en annen underliggende systemarkitektur enn de andre nettleserne som baserte seg pa WebKit-motoren, og dette forte til unodvendig kompleksitet i utviklingsprosessen.[3][24]

Personvern

[rediger | rediger kilde]

Chrome har implementert en funksjon kalt Ikognitomodus, som lar brukeren bruke nettleseren uten at den lagrer historikk eller informasjonskapsler.[25][26] Chrome sender likevel bruksstatistikk og andre detaljer til Google.

Chrome tar i bruk sin egen JavaScript-motor, kalt V8.[27] Ved Chromes lansering utforte mange nettsider tester av nettleserens JavaScript-ytelse. Resultatene som ble lagt fram viste at Chrome var mye raskere enn de andre nettleserne pa markedet.[16][17] I nyere ytelsestester har forskjellene mellom nettlesernes ytelse blitt mindre.[28]

Chrome implementerer forhandshenting av DNS-oppforinger.[29] Nar brukeren besoker en nettside, vil Chrome automatisk hente DNS-oppforingen for hver lenke pa siden.[30] Dette gjor at nettleseren allerede har DNS-oppforingen for domenet som kobles til, dersom brukeren skulle navigere til en av sidene linket til pa den opprinnelige nettsiden.

Chrome kan ta i bruk SPDY-protokollen istedenfor HTTP.[31] SPDY-protokollen regnes som raskere enn HTTP, og er ogsa utviklet av Google.[32] Bruk av SPDY krever at tjeneren Chrome kobler til stotter dette.

Sikkerhet og stabilitet

[rediger | rediger kilde]

Chrome benytter seg av en flerprosessarkitektur, som innebaerer at hver oppgave far tildelt en egen prosess.[33] For a oke sikkerheten far hver prosess bare et minimum med privilegier, og hver prosess blir isolert (<>). Dette gjor at en ondsinnet angriper som har fatt tilgang til en prosess, ikke nodvendigvis vil ha tilgang til hele systemet. Samtidig oker flerprosessarkitekturen stabiliteten ved at en feil i en fane ikke pavirke andre faners prosesser, slik at normal operasjon av nettleseren kan fortsette selv om en enkelt fane har sluttet a virke.[34]

Chrome kommer med en egen oppgavebehandler, som lar brukeren avslutte prosessene til individuelle faner og utvidelser.[33]

Chrome tar i bruk en svarteliste for fiendtlige nettsteder. Denne blir oppdatert av Google, og inneholder informasjon om phishing-nettsteder og nettsteder som distribuerer ondsinnet programvare. Dersom en bruker navigerer til en slik side, vil nettleseren vise en advarsel.[35]

Tilpasningsmuligheter

[rediger | rediger kilde]

Chrome har sitt eget nettsted der brukere kan laste ned nettapplikasjoner, utvidelser og temaer, kalt Chrome Nettmarked.[36]

Utgivelseskanaler

[rediger | rediger kilde]

Chrome har et utgivelsessystem som baserer seg pa fire <>: Stable, Beta, Dev, og Canary.[37]

Stable-kanalen gir brukeren den mest stabile versjonen av Chrome, og er anbefalt dersom du onsker a unnga programfeil. Det er denne utgivelseskanalen du er pa som standard dersom du laster ned Chrome. Kanalen blir oppdatert ca. hver tredje uke for sma oppdateringer, og hver sjette uke for omfattende oppdateringer.

Beta-kanalen gir brukere en forsmak pa funksjoner og forbedringer som snart blir implementert, men ikke er fullt ut testet for programfeil. Kanalen blir oppdatert omtrent hver uke, med en omfattende oppdatering hver sjette uke.

Dev-kanalen lar brukeren se hvilke funksjoner som aktivt blir jobbet med. Kanalen blir oppdatert en til to ganger i uken, og er hovedsakelig myntet pa utviklere (derav <>, som i <>). Kanalen blir fortsatt testet for feil, men kravene til stabilitet er ikke like hoye som i de andre kanalene.

Canary-kanalen gjenspeiler hvordan utviklingen av Chrome ser ut akkurat na. Den blir oppdatert daglig, og blir ikke testet. Det er ikke noen garanti for at brukeren engang kan starte nettleseren, og kanalen er hovedsakelig myntet pa utviklere.[37]

Plattformer

[rediger | rediger kilde]

Google Chrome er tilgjengelig pa folgende plattformer:

  • Windows: 10/8/7/Vista/XP.[38] (Ikke tilgjengelig for Windows RT).
  • OS X: 10.6 eller nyere.[39]
  • Linux: Debian/Ubuntu/Fedora/openSUSE.[40]
  • Android: 4.0 eller nyere.[41]
  • iOS: 6.0 eller nyere.[42]

Chrome for Android

[rediger | rediger kilde]

En betaversjon av Chrome for Android 4.0 ble lansert 7. februar 2012 pa Google Play.[43][44] Den forste stabile versjonen av nettleseren ble forst utgitt 27. juni 2012.[45] I tillegg til en ny UI kom Chrome med en rekke nye funksjoner:[43]

  • Find in page: en funksjon som skal gjore det lettere for brukeren og soke etter bestemte ord i nettleseren.
  • Inkognito-modus: en funksjon som skal gjore at man kan surfe anonymt pa nettet. Funksjonen forhindrer at det man soker pa i nettleseren blir loggfort.
  • Link preview: en funksjon som zoomer inn pa skjermen og gjor det enklere for brukeren a trykke pa den onskede linken.

Chrome for iOS

[rediger | rediger kilde]

Google Chrome for iOS er tilgjengelig for iPod touch, iPad og iPhone med iOS 6.0 eller nyere.[42] Appen ble tilgjengelig pa App Store 26. juni 2012.[46] Ifolge undersokelsesfirmaet Chitika star Chrome-appen for 3 % av webtrafikken pa iOS i Nord-Amerika per 10. oktober 2013, noe som er det dobbelte av markedsandelen Chrome hadde i 2012.[47]

Chrome OS

[rediger | rediger kilde]

I 2009 annonserte Google at de ville utvikle et nytt operativsystem, Chrome OS.[48] Interaksjon med operativsystemet foregar i hovedsak gjennom nettleseren Chrome. I 2011 lanserte Samsung og Acer de forste baerbare datamaskinene som kjorte Chrome OS.[49]

Google Chrome har siden 2008 gradvis gatt opp i antall brukere, og er na verdens mest brukte nettleser.[50] Da Google Chrome ble lansert i betaversjon 2. september 2008, var det Microsofts Internet Explorer som regjerte pa verdensbasis med en markedsandel pa over 68 %. Ifolge StatCounter ble Google Chrome i mai 2012 verdens mest brukte nettleser med en andel pa 32.43 %,[51][52] med Internet Explorer rett under seg. I juni 2013 hadde Google Chrome 43,12 % av alle brukerne av nettlesere pa verdensbasis,[50] en prosentandel som er den hoyeste Chrome har hatt noensinne. En undersokelse utfort blant nordmenn i oktober 2013 viste at Chromes brukerbase hovedsakelig bestod av personer mellom 13 og 25 ar. Dette gjaldt bade for PC og mobil.[53]

Utvidelser

[rediger | rediger kilde]

Nettleserutvidelser kan endre Google Chrome. De stottes av skrivebordsversjonen av nettleseren,[54] men ikke av mobilversjonen. Disse utvidelsene er skrevet ved hjelp av webteknologier som HTML, JavaScript og CSS. De distribueres gjennom Chrome Web Store,[55] opprinnelig kjent som Google Chrome-utvidelsesgalleriet. Noen utvidelser er fokusert pa a gi tilgjengelighetsfunksjoner. Google Tone er en utvidelse utviklet av Google som nar den er aktivert kan bruke datamaskinhoyttalere til a dele URL-er med naerliggende datamaskiner med internettforbindelse som ogsa har utvidelsen aktivert.[56][57]

9. september 2009 aktiverte Google utvidelser som standard pa utviklerkanalen for Chrome og ga flere eksempelutvidelser for testing.[58] I desember begynte betaversjonen av Google Chrome-utvidelsesgalleriet med omtrent 300 utvidelser. Den ble lansert 25. januar 2010 sammen med Google Chrome 4.0, som inneholdt rundt 1500 utvidelser.

I 2014 begynte Google a forby noen Windows-brukere fra a installere utvidelser som ikke var vert i Chrome Web Store.Aret etter rapporterte Google om en "75% reduksjon i foresporsler om hjelp med a fjerne uonskede utvidelser i kundestotte", noe som forte til at denne begrensningen ble spredd til alle Windows- og Mac-brukere.

Dinosaurspill

[rediger | rediger kilde]

I Chrome, nar det ikke er internettforbindelse og feilmeldingen "Ingen Internett" vises, vises det en "8-bits" tyrannosaurus rex overst, men ved a trykke pa mellomromstasten pa tastaturet, klikke med musen pa den eller berore pa beroringsenheter, hopper tyrannosaurusen umiddelbart en gang og loper gjennom en orken dekket av kaktuser, som en paskeegg i form av et plattformspill.[59][60] Malet er a overleve sa lenge som mulig.[61] Selve spillet er en endelos runner, og spillet har ingen tidsbegrensning da det gar raskere og periodisk toner i en svart bakgrunn. En skole- eller virksomhetsadministrator kan deaktivere spillet.[62]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ <> (pa engelsk). 10. februar 2026. Besokt 11. februar 2026.
  2. ^ <>.
  3. ^ "Welcome to Chromium". Chromium Blog. Besokt 02.11.2013.
  4. ^ [1]. Google Project Hosting. Besokt 02.11.2013.
  5. ^ "A fresh take on the browser". Google Blog. Besokt 24.10.2013.
  6. ^ "Google Chrome is out of Beta!". Chrome Releases blog. Besokt 24.10.2013.
  7. ^ "Schmidt Didn't Want to Build Chrome Initially, He Says" Arkivert 3. februar 2012 hos Wayback Machine.. The Wall Street Journal. Besokt 24.10.2013.
  8. ^ "Our products and services". Google. Besokt 25.10.2013.
  9. ^ Google Chrome comic. Google. Besokt 25.10.2013.
  10. ^ User Experience. The Chromium Projects. Besokt 25.10.2013.
  11. ^ "Content not <>". Chromium Blog. Besokt 25.10.2013.
  12. ^ "Hands-on with Chrome: Google's browser shines (mostly)". Ars Technica. Besokt 25.10.2013.
  13. ^ "Google's Chrome: 7 Reasons for It and 7 Reasons Against It". PCWorld. Besokt 24.10.2013.
  14. ^ a b "JavaScript Performance Rundown". John Resig's blog. Besokt 25.10.2013.
  15. ^ a b "Speed test: Google Chrome beats Firefox, IE, Safari" Arkivert 4. mai 2012 hos Wayback Machine.. CNET. Besokt 25.10.2013.
  16. ^ a b "The future of the Firefox address bar". CNET. Besokt 25.10.2013.
  17. ^ a b Chrome-nettleseren. Google. Besokt 25.10.2013.
  18. ^ "Stable Channel Update". Chrome Releases blog. Besokt 25.10.2013.
  19. ^ Acid Tests. The Web Standards Project. Besokt 25.10.2013.
  20. ^ Chrome-nettleseren. Google. Besokt 25.10.2013.
  21. ^ Icognito mode (browse in private). Google Chrome Support. Besokt 25.10.2013.
  22. ^ Chrome V8. Google Developers. Besokt 25.10.2013.
  23. ^ "Browser Speed Tests". Lifehacker. Besokt 25.10.2013.
  24. ^ "Technically speaking, what makes Google Chrome fast?". Google Chrome Blog. Besokt 25.10.2013.
  25. ^ DNS Prefetching. The Chromium Projects. Besokt 25.10.2013.
  26. ^ "Making the web speedier and safer with SPDY". Google Code Blog. Besokt 25.10.2013.
  27. ^ "SPDY: Google wants to speed up the web by ditching HTTP". Ars Technica. Besokt 25.10.2013.
  28. ^ a b "Multi-process architecture". Chromium Blog. Besokt 25.10.2013.
  29. ^ Tving nettleserprosesser til a lukkes. Chrome Hjelp. Besokt 25.01.2013.
  30. ^ Oppdagelse av nettfisking og skadelig programvare. Chrome Hjelp. Besokt 25.10.2013.
  31. ^ Chrome-nettleseren. Google. Besokt 25.10.2013.
  32. ^ a b Chrome Release Channels. The Chromium Projects. Besokt 25.10.2013.
  33. ^ Last ned Chrome (Windows). Google. Besokt 25.10.2013.
  34. ^ Last ned Chrome (Mac). Google. Besokt 25.10.2013.
  35. ^ Last ned Chrome (Linux). Google. Besokt 25.10.2013.
  36. ^ Chrome Browser - Google. Google Play. Besokt 25.10.2013.
  37. ^ a b Chrome for iPhone, iPad and iPod touch on the iTunes App Store. iTunes App Store. Besokt 25.10.2013.
  38. ^ a b "Na er Chrome pa Android". ITAvisen. Besokt 25.10.2013.
  39. ^ "Google Chrome browser arrives on Android". Engadget. Besokt 25.10.2013.
  40. ^ "Android out of Beta!". Chrome Releases blog. Besokt 25.10.2013.
  41. ^ About chrome-ios. Stack Overflow. Besokt 25.10.2013.
  42. ^ "Chrome's Share of iOS Usage Doubles Year-Over-Year to 3%". MacRumors Besokt 25.10.2013.
  43. ^ "Introducing the Google Chrome OS". Google Blog. Besokt 25.10.2013.
  44. ^ "A new kind of computer: Chromebook". Google Blog. Besokt 25.10.2013.
  45. ^ a b Top 5 Browsers from Oct 2012 to Oct 2013. StatCounter. Besokt 25.10.2013.
  46. ^ Top 5 Browsers from Jan 2012 to Jan 2013. StatCounter. Besokt 25.10.2013.
  47. ^ "Chrome is the most popular browser in the world, says StatCounter". The Verge. Besokt 25.10.2013.
  48. ^ "Undersokelse om nettlesere" Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Ertsvik et al. Besokt 03.11.2013.
  49. ^ <>. chrome.googleblog.com. Besokt 27. april 2025.
  50. ^ <<20 best Chrome extensions>>. www.techradar.com. Besokt 27. april 2025.
  51. ^ <>. venturebeat.com. Besokt 27. april 2025.
  52. ^ <>. techcrunch.com. Besokt 27. april 2025.
  53. ^ <>. blog.chromium.org. Besokt 27. april 2025.
  54. ^ <. www.independent.co.uk. Besokt 27. april 2025.
  55. ^ <>. www.yahoo.com. Besokt 27. april 2025.
  56. ^ <>. dino-chrome.com. Besokt 27. april 2025.
  57. ^ <>. issues.chromium.org. Besokt 27. april 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
For datamaskiner
WebKit-baserte
Trident-baserte
Gecko-baserte
Tekstbaserte
Andre
For mobilsystemer
WebKit-baserte
Gecko-baserte
Presto-baserte
Andre
Nettlesere som ikke lenger utvikles vises i kursiv skrift.