Hopp til innhald

Parthenon

Koordinatar: "}'name":"templatestyles","attrs":{"src":"Module:Coordinates/styles.css"},"body":{"extsrc":""}}'/>37deg58'17''N 23deg43'34''E / 37.97139degN 23.72611degE / 37.97139; 23.72611
Fra Wikipedia - det frie oppslagsverket

37deg58'17''N 23deg43'34''E / 37.97139degN 23.72611degE / 37.97139; 23.7261137deg58'17''N 23deg43'34''E / 37.97139degN 23.72611degE / 37.97139; 23.72611"}">

Parthenon i 1978.
Parthenon dominerer Akropolis-ruinane i Aten.

Parthenon (gresk Parthenon) er eit gresk tempel til Pallas Athene som blei oppfort mellom 447 f.Kr. og 433 f.Kr. pa Akropolis i Aten, der Athene var vernegudinne. Det offisielle namnet bygget var <>, og namnet <> kjem fra det greske ordet parthenos som tyder jomfru. Parthenon er ein av verdas mest beromte bygningar, snart 2500 ar gamal, og heile Akropolis vart oppfort pa UNESCO si liste over verdsarv i 1987.

Dagens tempel erstatta eit eldre, uferdig tempel (For-Parthenon) vigd til same gudinne som vart rasert av persarane i 480 f.Kr., som i sin tur hadde erstatta eit enno eldre, mindre Athenetempel. I tillegg til a fungera som tempel hadde det ogsa ei rolle som skattkammer.

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]