Detroit

Fra Wikipedia, hin fraelsa alfrodin

Detroit, Michigan

Skjoldur	Flagg

Grunddata
Land:	USA
Lutstatur:	Michigan
Ibugvar (2018):	672,662
Heimasida:	detroitmi.gov

Detroit er storbyur i amerikanska statinum Michigan og liggur vid anna Detroita. Detroit er storsti byur i statinum Michigan. Hann er kendur sum heimstadurin hja amerikanska bilidnadinum. Taer triggjar storu bilverksmidjurnar General Motors, Chrysler og Ford voru allar ur Detroit. Vanalig figgjarumsiting, minkandi ibugvatal og vikjandi skattagrundarlag seinastu 40 arini hava fingid Detroit ut a eggina. So illa stendur til i amerikanska bilbynum, at aheitan um trotavidgerd vard latin inn i 2013. Detroit skyldar meir enn 100 millliardir kronur. Byurin er rakur av storum arbeidsloysi (18 % i 2014) og ogvusligari fraflyting. I 1950 budu a leid 1,8 millionir i Detroit, men i 2014 er folkatalid bara 650.000.

Altjoda figgjarkreppan hevur rakt Detroit hart, og fort arbeidloysi og okta fraflyting vid saer. I 2014 var folkatalid 650 000. Fyri 10 arum sidani voru tey 1 mio i tali.

Sambaert Forbes er Detroit er tann byurin i USA vid mest hardskapi i 2014 ^[1], og har vordu fleiri enn 333 mord skrasett i 2013 ^[2]. Logloysid er fimm ferdir storri her enn midaltalid fyri landid. Samanborid vid t.d. New York City verda 11 ferdir so nogv folk dripin i Detroit, eitt mord fyri 1719 ibugvar.

Fraklendingar vordu fyrstu evropearar, sum settu seg nidur i Detroit. Hetta var i 1701. 83 prosent av folkinum i Detroit eru svort, og nogv teirra eru fataek. Arbeidsloysid i bynum er um 18 prosent, a leid tvifalt so stort sum adrastadni i USA.

Buskapur

[raetta | raetta wikitekst]

Har eru nogvar bilverksmidjur; i Detroit eru storstu bilverksmidjur i heiminum. M.a. hevur G.M., Ford og Chrysler hovudssaeti i bynum.

Figgjarkreppan 2007-2009 hevur rakt Detroit ogvuliga hart. Millum byirnar sum eru hardast raktir i USA, eru Detroit. Nogv folk i Detroit eru rakt ogvuliga hart av arbeidsloysi. Tad er ein domstolur sum hevur godkent umsoknina fra byarstyrinum um gjaldstedg i 2013; hetta er storsta trotabugv nakrantid i USA, og gjaldstedgurin merkir, at kreditorarnir ikki sleppa eftir ognunum hja bynum, medan ein aetlan verdur gjord fyri, hvussu skuldin skal faast av verdini. 650 000 folk bugva i Detroit, og tey skylda tilsamans yvir 100 mia. kr gjognum sin borgaraskap i bynum.

Ut imoti 78.000 bygningar i bynum standa tomir i 2014, og helmingurin av teimum er mettur at kunna rapla. 40 prosent av gotuljosunum virka ikki. Minni enn helmingurin av sjukrabilunum i bynum virkadi bara onkuntid seinasta arsfjording. Akforini hja slokkilidnum eru somuleidis i ringum standi ^[3].