De forente nasjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

De forente nasjoner
Offisielt navn		United Nations, Lian He Guo , Organizacion de las Naciones Unidas, Organizatsiia Ob'edinionnykh Natsii, mnZm@ l'mm lmtHd@, Organisation des Nations unies (ONU, OSN, UN, BDO, PBB, BM, FN, YK, ONU, URO, PBB, ONU, OON, VN, ONZ, ANO, UN, UN, VN, Guo Lian , Av"m, ONI, BMT)
Org.form		Mellomstatlig organisasjon
Stiftet		24. oktober 1945[1]
Land		USA
Hovedkontor		New York (FN-bygningen, gate: 42nd Street)[2]
Generalsekretaer		Antonio Guterres
Generalsekretaer		Antonio Guterres
Virkeomrade		Globalt
Ideologi		Internasjonalisme
Utmerkelser		Nobels fredspris (2002; sammen med: Kofi Annan)[3][4] Peabody Award (1950; vinner: National Association of Broadcasters) Sakharovprisen (2003; sammen med: Kofi Annan) Four Freedoms Award - Freedom Medal (2020)
Grunnlegger(e)		Sovjetunionen, USA, Republikken Kina, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk, Storbritannia, Frankrike, Etiopia, India, Canada, Jugoslavia, Tsjekkoslovakia, Australia, New Zealand, Nederland, Danmark, Luxembourg, Belgia, Polen, Norge, Hellas, Saudi-Arabia, Egypt, Irak, Syria, Libanon, Tyrkia, Iran, Argentina, Bolivia, Brasil, Chile, Colombia, Costa Rica, Cuba, Den dominikanske republikk, Ecuador, El Salvador, Guatemala, Haiti, Honduras, Liberia, Mexico, Nicaragua, Panama, Paraguay, Peru, Filippinene, Sor-Afrika, Uruguay, Venezuela
Antall medlemmer		193 stater
Undergrupper		Generalforsamlingen, Sikkerhetsradet
Donasjoner		ukjent
Flagg
Nettsted		www.un.o (en, fr, es, ru, zh, ar)
Erstatter		Folkeforbundet (1946)
De forente nasjoner 40deg45'N 73deg58'V

De forente nasjoner (FN)^[a] er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfolger av Folkeforbundet, for a stoppe krig og danne en plattform for dialog. FN-pakten var da ratifisert av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsrad, USA, Frankrike, Kina, Sovjetunionen og Storbritannia. Det er per 2023^[oppdater] 193 medlemsland i organisasjonen. Hovedkvarteret FN-bygningen ligger i New York i USA.

FNs etableringskonferanse fant sted i San Francisco fra 25. april til 26. juni 1945.^[5] Ved avslutningen av konferansen ble det apnet for undertegnelse av FN-pakten. En mengde stater undertegnet pakten samme dag. FN-pakten tradte offisielt i kraft 24. oktober samme ar. Ved utgangen av aret hadde FN 51 medlemsland, deriblant Norge og de fem stormaktene USA, Sovjetunionen, Kina, Storbritannia og Frankrike. Norge undertegnet, sammen med andre land, FN-pakten 26. juni og ratifiserte pakten 27. november 1945.^[6] Stortinget ga samtykke til ratifikasjon 14. november 1945^[7], men uten storre entusiasme.^[8]

Organisasjonens mal er a arbeide for internasjonal fred og sikkerhet og a utvikle vennskapelige relasjoner. FN har ogsa arbeidsomrader innen internasjonal rett, okonomisk utvikling, utvikling og menneskerettigheter. Internasjonalt innehar den en rolle som fredsskapende organisasjon. Organisasjonen er delt opp i flere administrative organer, hvor de viktigste er Generalforsamlingen, Sikkerhetsradet, Det okonomiske og sosiale rad, Sekretariatet og Den internasjonale domstolen. Under FN ligger flere andre organisasjoner, blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF).

FNs generalsekretaer er de facto leder av FN. Den forste generalsekretaeren (1946-1953) var den norske politikeren Trygve Lie. I 2001 ble Nobels fredspris tildelt FN og mottatt av davaerende generalsekretaer Kofi Annan. Den navaerende generalsekretaeren (per 2023) er portugiseren Antonio Guterres, som tiltradte den 1. januar 2017. Guterres etterfulgte Ban Ki-moon.

FN blir finansiert etter skjonnsmessige og frivillige bidrag fra medlemsstater, og har seks offisielle sprak: arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk.

Blant vesentlige endringer siden etableringen er generalsekretaerer som har hatt en mer aktiv rolle enn tiltenkt, bruk av fredsbevarende operasjoner som ikke er nevnt i FN-pakten og generalforsamlingen har blitt viktigere der flertallet utgjores av land i Asia, Afrika og Latin-Amerika (hvor en stor del tidligere kolonier).^[9]

Organisasjonens navn, <> ble foreslatt av USAs president, Franklin D. Roosevelt^[10] til Winston Churchill, som siterte Byrons bruk av <> i Childe Harold's Pilgrimage, da det ble brukt om de allierte i slaget ved Waterloo i 1815. Det ble brukt offentlig for forste gang i Erklaeringen om De forente nasjoner 1. januar 1942. Representanter fra 26 land forpliktet seg da til fortsatt kamp mot aksemaktene. Under andre verdenskrig ble navnet brukt av de allierte om deres allierte.

FN ble grunnlagt etter andre verdenskrig som etterfolger av Folkeforbundet. I 1945 samlet representanter fra 50 land seg i San Francisco til konferansen hvor FN ble dannet. FN regner seg som grunnlagt den 24. oktober 1945, da Republikken Kina, Frankrike, Sovjetunionen, Storbritannia og en majoritet av de ovrige landene hadde ratifisert foredraget. FN-dagen feires derfor den 24. oktober hvert ar.

FN ble stiftet for a fortsette freden etter andre verdenskrig. Ideen bak FN ble utarbeidet i erklaeringer som ble underskrevet ved de alliertes konferanser i Moskva og Teheran i 1943. Under perioden august-oktober 1944 mottes representanter fra Frankrike, Republikken Kina, Storbritannia, USA og Sovjetunionen i Washington, D.C. ved det som senere har blitt kalt konferansen i Dumbarton Oak. Foruten organisasjonens mal, kravet om medlemskap og utformingen av ulike organer, ble det ved denne konferansen og senere moter diskutert ulike metoder for a opprettholde internasjonal fred og sikkerhet samt internasjonalt okonomisk og sosialt samarbeid. Forslagene ble diskutert av ulike regjeringer og til og med av medborgere over hele verden.

25. april 1945 ble Forente nasjoners konferanse om internasjonale organisasjoner innledet i San Francisco. Foruten de ulike statenes regjeringer var til og med ikke-statlige organisasjoner som Lions Clubs International innbudt til a delta i diskusjonene rundt FNs pakt. De 50 nasjonene som ble representert pa konferansen undertegnet FN-pakten to maneder senere, den 26. juni 1945. Polen var ikke representert ved konferansen, men fikk likevel en plass reservert blant de statene som grunnla FN. Antall grunnleggende medlemmer i organisasjonen er derfor 51. Den 24. oktober 1945 ble FN grunnlagt, etter at FNs malsettinger ble ratifisert av de fem permanente medlemmene i sikkerhetsradet - Republikken Kina, Frankrike, Sovjetunionen, Storbritannia og USA - og av majoriteten av de ovrige 46 nasjonene.

FN har oppnadd viktige fremskritt pa flere omrader, blant annet innen menneskerettigheter (Menneskerettighetserklaeringen ble vedtatt den 10. desember 1948), okonomisk utvikling, avkolonisering, helse og utdanning, og har ogsa engasjert seg noe innen flyktninghjelp og handel.

De som grunnla FN hadde hoye forventninger om at organisasjonen skulle forhindre konflikter mellom verdens nasjoner og gjore krig i fremtiden umulig gjennom kollektiv sikkerhet. Disse forhapningene har ikke blitt oppfylt, men verden har hittil ikke fatt oppleve en ny verdenskrig. Mellom 1947 og 1991 ble verden oppdelt i to ideologiske blokker under den kalde krigen, og all overenskomst og fredsinnsats var komplisert. Etter den kalde krigens slutt vokste igjen forhapningene om at FN skulle bli en organisasjon som virkeliggjorde verdensomfattende samarbeid og fred. Det har imidlertid vaert flere aktive konflikter siden da, og etter Sovjetunionens fall har USA inntatt en sa dominerende stilling at det skaper nye problemer for FN.

Det er 193 medlemsland i FN.

De 51 statene som grunnla FN i 1945 var:
Argentina, Australia, Belgia, Bolivia, Brasil, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, Cuba, Danmark, Den dominikanske republikk, Ecuador, Egypt, El Salvador, Etiopia, Frankrike, Guatemala, Hellas, Haiti, Honduras, Hviterussiske SSR, India, Irak, Iran, Jugoslavia, Libanon, Liberia, Luxembourg, Mexico, New Zealand, Nicaragua, Nederland, Norge, Panama, Paraguay, Peru, Filippinene, Polen, Republikken Kina, Saudi-Arabia, Sovjetunionen, Storbritannia, Syria, Sor-Afrika, Tsjekkoslovakia, Tyrkia, Ukrainske SSR, Uruguay, USA og Venezuela.

Den hellige stol (Vatikanstaten) og Palestina har status som observatorstater uten medlemskap.

FNs hovedkvarter ligger i New York og er en bygning formet som et gyllent rektangel. Den ligger i Turtle Bay-omradet, ost for Midtown i Manhattan, med utsikt over East River. Selv om bygningen ligger i New York er omradet den ligger pa betraktet som internasjonalt omrade. Franklin D. Roosevelt East River Drive gar forbi like under konferansebygningen i komplekset. Andre storre FN-kvarter ligger i Geneve (Palais des Nations, Wien (UNO-City), Nairobi (UNON), samt i Roma, Haag, Addis Abeba, Montreal, Kobenhavn, Bonn med flere.

FNs seks offisielle sprak, brukt i moter mellom regjeringer fra ulike nasjoner og dokumenter er arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk.^[11][12] Sekretariatet bruker to arbeidssprak, britisk engelsk og fransk.

Fem av de offisielle sprakene ble valgt da FN ble grunnlagt (sprakene brukt av de permanente medlemmene av Sikkerhetsradet, pluss spansk, som var offisielt sprak i mange av medlemslandene pa den tiden). Arabisk ble lagt til i 1973, ettersom antall arabisk-talende medlemsstater hadde okt betydelig siden 1945, og oljekrisen i 1973 viste behovet for a legge det til. En <>-status ble gitt til tysk i 1974, og ga dermed tillatelse til a oversette viktige dokumenter (imidlertid betalt av de tysk-talende medlemslandene).^[13]

FN-standarden for engelskspraklige dokumenter (United Nations Editorial Manual) folger britisk praksis, etter Oxfords standarder. FNs standard for kinesisk (standard mandarin) skiftet da Republikken Kinas (Taiwan) plass ble gitt til Folkerepublikken Kina i 1971. Fra 1945 til 1971 ble tradisjonelle kinesiske tegn brukt, men etter 1972 tok man i bruk forenklede kinesiske tegn.

De storste bidragsyterne, budsjettet 2006[14][15]	Bidrag (i prosent av det totale FN-budsjettet)
USA	22,00 %
Japan	19,47 %
Tyskland	8,66 %
Storbritannia	6,13 %
Frankrike	6,03 %
Italia	4,89 %
Canada	2,81 %
Spania	2,52 %
Kina	2,05 %
Mexico	1,88 %
Australia	1,59 %
Brasil	1,52 %

FN er finansiert gjennom bidrag fra medlemstatene. FN og FNs underorganisasjoners vanlige toarsbudsjettet blir betalt ut fra vurderinger. Generalforsamlingen godkjenner det vanlige budsjettet og fastslar belopet hvert medlem skal bidra med. Dette er for det meste basert pa hvilke muligheter hvert land har til a betale, bedomt ut fra bruttonasjonalprodukt (BNP), med enkelte omstillinger ut fra gjeld og inntekt pr. innbygger.^[16]

Generalforsamlingen har prinsippet om at FN ikke skal vaere for avhengig av kun et medlem for a kunne finansiere sine operasjoner. En nasjon skal derfor ikke betale mer enn en viss sum. I desember 2002 reviderte forsamlingen bidragsskalaen for a reflektere over den davaerende globale okonomiske situasjonen. Som en del av revisjonen ble maksimumssummen for budsjettet senket fra 25 % til 22 %. USA er det eneste medlemmet som betaler hoyest mulig sum. I tillegg til en maksimumssum er det satt et minimumsbelop pa 0,001 % som alle medlemsnasjoner ma betale. Helt ned til de minst utviklede landene blir det bedt om en andel pa 0,01 %.^[16]

Det navaerende budsjettet er estimert til 4.19 milliarder dollar^[16] (beregnet ut fra de storste bidragsyterne).

En stor del av FNs utgifter gar til FNs fredsbevarende arbeid og sikkerhet. Det navaerende budsjettet for fredsbevaring for 2005-2006 er pa 5 milliarder dollar (sammenlignet med kjernebudsjettet pa 1,5 milliarder dollar i den samme perioden), med rundt 70 000 tropper i 17 forskjellige oppdrag rundt om i verden.^[17] FNs fredsoperasjoner blir betalt ved beskatning, hvor man regner ut fra de forskjellige landenes okonomi, men inkluderer en storre sum fra de fem permanente Sikkerhetsrads-medlemmene, som ma godkjenne alle fredsbevarende operasjoner. Ekstrautgiften forer til lavere utgifter for de mindre utviklede landene. Pr. 1. januar 2008 var de ti storste finansielle bidragsyterne til FNs fredsbevarende operasjoner USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Taiwan, Canada, Spania og Sor-Korea.^[18]

FNs underorganisasjoner og saerorganisasjoner (f.eks. UNICEF og UNDP) inkluderes ikke i det normale budsjettet, men blir finansiert av store bidrag fra medlemslandene. Det meste av dette er finansielle bidrag, men noe er landbruks- og handelsvarer donert til hardt rammede befolkningsgrupper.

Visjonen som FN er skapt ut ifra er <>, og derfor er fredsarbeid FNs storste oppgave. I FN-pakten star det at de skal <> Malet med a bevare verdensfreden har vaert FNs sentrale mal i alle de arene de har eksistert. Blant annet arbeider FN med a lose tvister og uenigheter mellom nasjoner, dempe spenninger, forebygge konflikter og sette en stopper for militaere kamper.

FN har gjennomfort en rekke operasjoner som blant annet har vaert fredsskapende tiltak, fredsbevarende innsats og humanitaer bistand. Dette er maten FN har spilt en hovedrolle ved losning av langvarige konflikter, men det er ogsa flere konflikter hvor FN kommer til kort. Behovet for fredsmekling og fredsbevarende innsats har okt i de siste arene, og i 1988-1998 ble det satt i gang 35 nye operasjoner. Til sammenligning ble det kun satt i gang 13 de 40 foregaende arene.

FN arbeider med stansing av rustningskapplopet, og a redusere de offensive vapnene. Etter Ikkespredningsavtalen, som er ratifisert av over 170 land, vil atommaktene holde seg fra a hjelpe andre land med a utvikle atomvapen, samtidig som de selv vil ruste ned. Denne avtalen ble sluttet under FNs ledelse, og tradte i kraft i 1970. Den ble senere, i 1995 under granskningskonferansen, forlenget pa ubestemt tid.

FNs fredsbevarende styrker blir sendt til omrader der vaepnede konflikter i nyere tid har endt (eller sluttet) for a sikre at fredsavtalene som blir inngatt blir fulgt og for a hindre at konflikten igjen blir utlost av opprorere. Hvilke fredsbevarende operasjoner som skal settes i gang samt deres storrelse og mandat, bestemmer Sikkerhetsradet. De fleste operasjoner har et mandat pa omtrent seks maneder, men kan forlenges. Medlemslandene blir oppfordret av Generalsekretaeren a bidra med mannskap, ettersom FN ikke har sin egen haer.

FNs fredsbevarende styrker (kalt De bla hjelmene) mottok Nobels fredspris i 1988. I 2001 vant FN og Generalsekretaeren Kofi Annan Nobels fredspris <>.^{[19] [20]}

Per 31. desember i 2007 var 83 854 FN-soldater, militaere observatorer og sivile politifolk i FNs tjeneste rundt om i verden. Hvis man regner med sivilt personell internasjonalt og lokalt blir tallet 104 146. Fra begynnelsen, i 1948, og frem til desember i 2007 hadde 2 420 personer omkommet under innsats for fredsbevarende prosjekter.

Generalforsamlingen vedtar budsjettene for hver fredsbevarende operasjon. Kostnadene fordeles mellom medlemslandene, en kostnad som beregnes og fastsettes av Generalforsamlingen. Kostnadene totalt for FNs operasjoner fra 1. juli 2007 til 30. juni 2008 er pa ca. 6,8 milliarder dollar. Til sammenligning sa var kostnadene i 1986 pa 626 millioner dollar.^[21]

Ogsa rettferdighet og menneskerettigheter star sentralt i FN-pakten, og FN arbeider for internasjonale regler for menneskerettigheter, slik at bade enkeltmennesker og stater sikres fra overgrep og urettferdighet. Noe av det forste FN gjorde var a formulere Verdenserklaeringen om Menneskerettigheter, som proklamerte enhver kvinne og manns grunnleggende rettigheter og friheter: <>, og mange andre rettigheter. Den erklaeringen ble vedtatt den 10. desember i 1948, som i dag blir markert som menneskerettighetenes dag. Senere, i 1976, ble to internasjonale menneskerettighetskonvensjoner vedtatt (en juridisk bindende, en ikke). En av de omhandler de okonomiske, sosiale og kulturelle rettigheten, den andre borgerrettigheter og politiske rettigheter. Disse tre erklaeringene utgjor den internasjonale rettighetsloven, som gjelder for alle land og folk.

Videre har FN vaert med i vedtak av andre internasjonale konvensjoner: blant annet om kvinners rettigheter, rasediskriminering, barns rettigheter og flere menneskerettigheter. Som det eneste mellomstatlige organet for menneskerettigheter, holder FN apne moter om krenkelser av menneskerettigheter over alt i verden hvor de inntreffer.^[22]

Bade FN og utviklingsforskere fremholder at det er en klar sammenheng mellom verdensfred og okonomisk og sosial utvikling, og ifolge FN-pakten er det en av FNs hovedoppgaver a fremme bedre levestandard, bedre sysselsetting og okonomisk og sosial fremgang. FN bruker i dag store deler av sine ressurser pa tiltak for a skape bedre levekar for verdens befolkning.

Tre fjerdedeler av verdensbefolkningen bor i U-land, og 1,3 milliarder mennesker lever i dyp fattigdom, og avstanden mellom rike og fattige oker stadig. FNs generalforsamling mener det er behov for a endre de internasjonale okonomiske forholdene, dette for at U-landene skal fa en rettferdig plass inn i verdensokonomien.

I 2000, pa motet i New York fra den 6.-8. september, vedtok Generalforsamlingen Tusenarserklaeringen, hvor alle medlemslandene forpliktet seg a gjore en innsats for a bekjempe fattigdommen, samt andre konkrete mal som sult, sykdommer, analfabetisme og kvinnediskriminering. Det ble i forbindelse med den erklaeringen definert atte mal som man onsker nadd innen ar 2015.

FNs hovedorgan for fattigdomsbekjempelse er FNs utviklingsprogram (UNDP), og arbeider for okonomisk og sosial utvikling. Utviklingsprogrammet har kontorer i 166 land. Blant andre FN-organer som arbeider for utvikling er FNs barnefond (UNICEF), som bistar 158 land. UNICEF arbeider primaert med vaksinering, primaerhelsetjeneste, ernaering, grunnutdannelse, likeverd og beskyttelse.

Ved siden av det langsiktige arbeidet for bekjempelse av fattigdom har ogsa FN humanitaer hjelp som er i akutt nod, som blant annet naturkatastrofer og sultkatastrofer, samt menneskeskapte kriser som flyktningssituasjoner og mennesker i konfliktomrader, hvor mennesker har akutt behov for hjelp. OCHA samordner denne bistanden, bade innad i FN og i kommunikasjonen mellom FN og de respektive landenes regjeringer og frivillige organisasjoner. Nordmannen Jan Egeland var leder for OCHA fra 2003 til 2006.^[23]

I tillegg til de ovennevnte aktivitetene holder FN konferanser og er internasjonale observatorer. I lopet av tiden FN har eksistert har over 80 kolonier oppnadd uavhengighet.^[24] Generalforsamlingen vedtok Erklaeringen om uavhengighet for koloniland og -folk i 1960, uten motstemmer, selv om de storste kolonimaktene avholdt seg fra a stemme. Gjennom FNs spesialkomite for avkolonisering,^[25] opprettet i 1962, har FN hatt et stort fokus pa avkolonisering. FN har ogsa stottet nye stater som har oppstatt ved a erklaere seg selvstendig ved eget initiativ. Komiteen har observert for at alle land storre enn 20 000 km2 er avkolonisert, og deretter fjernet de fra FNs liste over ikke-selvstyrte omrader, bortsett fra Vest-Sahara.

FN har ogsa arrangert en rekke verdenskonferanser, hvor det diskuteres hvordan globale problemer kan loses. Pa konferansene samles statsledere og ministre fra nesten alle verdens stater, samt representanter fra mange av de frivillige organisasjonene og fra det sivile samfunn. Konferansene avholdes av Generalforsamlingen. Eksempler pa slike konferanser er:

• 1984: Den internasjonale konferansen for flyktninghjelp i Afrika (ICARA 2);
• 1992: FNs konferanse for miljo og utvikling i Rio de Janeiro i Brasil (Rio-konferansen), hvor det ble behandlet saker som klimaforandringer, biologisk mangfold og baerekraftig utvikling; konferansen forte til at Kommisjonen for baerekraftig utvikling ble opprettet;
• 1993: FNs verdenskonferanse om menneskerettigheter i Wien; pa denne konferansen ble etableringen av FNs permanente forum for urfolk diskutert, og Wien-erklaeringen ble vedtatt;
• 1994: Befolkningskonferansen som ble avholdt i Kairo, Egypt; malet med denne konferansen var a etablere et program for a gjore noe med utfordringene mellom befolkningen og baerekraftig utvikling de neste 20 arene;
• 1995: Den Fjerde verdenskonferanse for kvinner ble avholdt i Beijing, Kina for a paskynde realiseringen av den historiske overenskomsten som var blitt oppnadd pa Den tredje verdenskonferansen for kvinner;
• 1996: Den andre FN-konferansen om bosettingssporsmal (Istanbul-konferansen), avholdt i Istanbul, Tyrkia, angaende utfordringene rundt bosetningsutviklingen og behandlingen av dette i det 21. arhundre;
• 1996: konferanse om ernaering;
• 1998: en konferanse i Roma hvor Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol ble vedtatt. Den internasjonale straffedomstolen ble deretter etablert i 2002, og startet sin forste sak i 2006.^[26]
• 2001: konferanse om rasisme
• 2002: konferanse om miljo
• 2002: konferanse om finansiering for utvikling
• 2005: konferanse om oppfolging av tusenarsmalene

FN erklaerer og koordinerer temaperioder, perioder hvor de observerer noen saker som angar det internasjonale samfunnet. Ved a benytte FNs symbolisme, og Forente nasjoners systems infrastruktur, har enkelte ar eller dager fatt spesiell status for enkeltsaker. Eksempler pa dette er Verdens tuberkulosedag, Jordens dag og Internasjonalt ar for poteten i 2008.

FN-dagen har vaert feiret 24. oktober hvert eneste ar siden 1948. Dagen markeres over hele jorda med moter, diskusjoner og utstillinger om FNs arbeid og mal.

FN er bygget pa fem hovedorganer (formelt seks, Tilsynsradet ble suspendert i 1994): FNs hovedforsamling (generalforsamling), FNs sikkerhetsrad, FNs okonomiske og sosiale rad, FN-sekretariatet og Den internasjonale domstolen.

Alle medlemmer har sete i generalforsamlingen, med en stemme hver, uansett storrelse og makt i det internasjonale samfunnet. Generalforsamlingen er oppdelt i atte faste komiteer og en rekke underkomiteer. De er ogsa oppdelt i uformelle regionale grupper (eksempelvis den latinamerikanske, den osteuropeiske, den arabiske, osv.) De beste tillitsvervene i FN gar pa omgang mellom disse regionale grupper. Generalforsamlingen er det FN-organet, som har den bredeste kompetanse, men har ikke nodvendigvis overste myndighet pa alle omrader.

Nar Generalforsamlingen stemmer over viktige beslutninger, trengs det 2/3 flertall av de som er til stede, og det er pakrevd a stemme. Eksempler pa slike saker kan vaere forslag med hensyn til fred og sikkerhet; valg av medlemmer til organene; opptak, fjerning og utestengelser av medlemmer; og finansielle saker. Alle andre saker blir avgjort ved normalt flertall. Hvert medlemsland har en stemme. Bortsett fra tilskuddet til budsjettet er ingen resolusjoner bindende for medlemmene. Generalforsamlingen har mulighet til a henstille alt som skjer innen FN, utenom ting som har med fred og sikkerhet a gjore; dette er Sikkerhetsradets omrade.

Sikkerhetsradet bestar av 15 medlemmer, hvorav 5 faste (Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA) har vetorett. Radet har hovedansvaret for sikkerhetsproblemene i verden, men er handlingslammet hvis et av de faste medlemmer nedlegger veto mot et forslag, for eksempel slik Russland og Kina ofte gjor i forhold til kritikk av Syria, og USA i forbindelse med kritikk av Israel. I teorien kan radet palegge FNs medlemsland a delta i okonomiske, kommunikasjonsmessige og militaere sanksjoner mot en stat som representerer en trussel mot fred.

Det okonomiske og sosiale rad assisterer Generalforsamlingen innen saker som har med internasjonal okonomi, samarbeid og utvikling a gjore. Det okonomiske og sosiale rad har 54 medlemmer, samtlige valgt av Generalforsamlingen for en periode pa tre ar. Presidenten er valgt for en ett-ars-periode, og valgt blant medlemslandene med minst eller middels makt. Radet motes en gang i aret, i juli, i en periode pa fire uker. Siden 1998 har det ogsa blitt holdt et annet mote hver april hvor finansministrene moter nokkelkomiteer fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Radet har som funksjon a samle informasjon og gi medlemsnasjonene rad og anbefalinger. I tillegg har radet gode muligheter til a fremme politiske sammenhenger og samordne de ulike funksjonene FNs organer har, og det er i disse rollene radet er mest aktivt.

FN-sekretariatet er ledet av Generalsekretaeren, og arbeider med studier, informasjon og fasiliteter FN trenger til sine moter. Sekretariatet tar seg ogsa av oppgaver gitt av Sikkerhetsradet, Generalforsamlingen, Det okonomiske og sosiale rad og de andre FN-organene. De forente nasjoners pakt fastslar at medlemmene av sekretariatet skal velgest ut fra kriteriene effektivitet, kompetanse og rettskaffenhet, samt etter forskjellig geografisk bakgrunn.

Pakten fastslar at medlemmene ikke skal oppsoke eller ta imot instruksjon fra noen annen autoritet enn FN. Alle landene som er medlem av FN skal respektere sekretariatets internasjonale profil, og ikke prove a pavirke de pa noen mate. Lederen for sekretariatet er alene ansvarlig for sekretariatets valg.

Lederens oppgaver er a hjelpe til med a lose internasjonale konflikter, administrere fredsbevarende operasjoner, organisere internasjonale konferanser, samle informasjon om realiseringen av sikkerhetsradets vedtak og konsultere med regjeringene av medlemslandene om de forskjellige initiativene. Generalsekretaeren kan gjore Sikkerhetsradet oppmerksom pa alt som, etter vedkommendes mening, kan true internasjonal fred og sikkerhet.

Den internasjonale domstolen ligger i Haag, Nederland, og er FNs storste juridiske organ. Det ble opprettet i 1945 i De forente nasjoners pakt, og ble tatt i bruk i 1946 som etterfolger av Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie. Den internasjonale domstolens vedtekter er, pa samme mate som forgjengerens, hovedkonstitusjonsdokumentet som utgjor og regulerer domstolen.^[27]

Den internasjonale domstolens bygning er Fredspalasset i Haag, delt med Haagakademiet for internasjonal rett, et privat senter hvor man studerer internasjonale rett. Flere av domstolens navaerende dommere er enten alumni eller tidligere flinke medlemmer av akademiet. Domstolens mal er a domme i konflikter mellom ulike stater. Domstolen har domt i saker angaende blant annet krigskriminalitet, illegal statsinnblanding og etnisk rensing, og er fremdeles aktiv.^[28]

En lignende domstol, Den internasjonale straffedomstolen, ble opprettet i 2002 etter initiativ fra generalforsamlingen for a straffeforfolge enkeltindivider for krigsforbrytelser. Domstolen har i likhet med Den internasjonale domstolen sete i Haag, selv om rettssakene kan holdes hvor som helst. Den internasjonale straffedomstolen er avhengig av FN innen blant annet personell og finansiering, men noen av motene holdt av Den internasjonale straffedomstolens styre blir holdt i FN. Det er en <> mellom Den internasjonale straffedomstolen og den delen av FN som styrer hvordan de to institusjonene betrakter hverandre rettslig.^[29]

Generalsekretaeren er lederen av sekretariatet, en av organene i FN, og er ogsa de facto talsmann og leder for FN. Denne er ikke bare leder av administrasjonen, men har ogsa mulighet til a spille en politisk rolle for eksempel ved a henlede sikkerhetsradets oppmerksomhet pa forhold som etter hans mening kan true opprettholdelsen av mellomfolkelig fred og sikkerhet.

Generalsekretaeren blir valgt av Generalforsamling etter anbefaling fra Sikkerhetsradet. Antonio Guterres, Portugals tidligere statsminister er FNs generalsekretaer fra januar 2017.

Nr.	Navn	Opphavsland	Periode	Merknad
	Gladwyn Jebb	Storbritannia	1945-1946	Fungerende generalsekretaer
1	Trygve Lie	Norge	2. februar 1946-10. november 1952	Gikk av
2	Dag Hammarskjold	Sverige	10. april 1953-18. september 1961	Dode i en flyulykke i Afrika
3	U Thant	Burma	30. november 1961-1. januar 1972	Forste generalsekretaer fra Asia
4	Kurt Waldheim	Osterrike	1. januar 1972-1. januar 1982
5	Javier Perez de Cuellar	Peru	1. januar 1982-1. januar 1992	Forste generalsekretaer fra Sor-Amerika
6	Boutros Boutros-Ghali	Egypt	1. januar 1992-1. januar 1997	Forste generalsekretaer fra Afrika, ble ikke gjenvalgt pa grunn av kritikk fra USA
7	Kofi Annan	Ghana	1. januar 1997-1. januar 2007
8	Ban Ki-moon	Sor-Korea	1. januar 2007-1. januar 2017	Ble gjenvalgt 21. juni 2011
9	Antonio Guterres	Portugal	1. januar 2017-

Det er flere organisasjoner underlagt FN, mer eller mindre selvstendige. Disse jobber med sine spesialomrader, spesielt i utviklingsland.

FN har totalt 17 saerorganisasjoner. Disse er:

• Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO)
• Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD)
• Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)
• Den internasjonale sjofartsorganisasjonen (IMO)
• Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU)
• Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD)
• Det internasjonale utviklingsfondet (IDA)
• Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD)
• Det internasjonale pengefondet (IMF)
• Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen (WIPO)
• FNs organisasjon for ernaering og landbruk (FAO)
• FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO)
• FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO)
• Verdenspostforeningen (UPU)
• Verdens helseorganisasjon (WHO)
• Verdens meteorologiorganisasjon (WMO)
• Verdens turismeorganisasjon (UNWTO)

I tillegg finnes det en rekke andre internasjonale organisasjoner som samarbeider med FN, men som ikke har status som saerorganisasjoner, blant annet:

• Det internasjonale atomenergibyraet (IAEA)
• Verdens handelsorganisasjon (WTO).

FN har ikke et eget kontor i Norge, men noen FN-organisasjoner har tilstedevaerelse her i landet. UNDP og UNICEF har kontorer i Oslo og GRID Arendal er en gren av UNEP.

Forum for Kvinner og Utviklingssporsmal er den norske grenen (nasjonalkomite) av FNs kvinneorganisasjon UN Women.^[30]

I over 100 land finnes det sakalte FN-forbund, uavhengige ikke-statlige organisasjoner, som er organisert under paraplyen World Federation of United Nations Associations (WFUNA).^[31]

Den norske grenen av denne verdensorganisasjonen heter FN-sambandet, som er et uavhengig informasjonssenter, med FN og internasjonale sporsmal som arbeidsomrade. Malgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for ovrig.

FN har mange ganger kritisert Israel for okkupasjon av deler av Palestina og for undertrykking av palestinere. ^[32]

FN har med overveldende flertall fordomt Russlands invasjon av Ukraina 2022. ^[33]

• FNs fredskommisjon
• FN-sambandet
• FN-dagen
• UNRIC
• CERF

• (ar) Offisielt nettsted
• (ru) Offisiell nettbutikk
• (en) United Nations - kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) United Nations - Nations Unies - galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
• Den norske FN-delegasjonen i New York
• FN-sambandet

Hentet fra <<https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=De_forente_nasjoner&oldid=25597210>>

Kategorier:

• FN
• Nobelprisvinnere (fred)

Skjulte kategorier:

• 40degN
• 73degV
• Artikler med dode eksterne lenker
• Sider som bruker magiske ISBN-lenker
• Sider med referanser fra utsagn
• Sider med koordinater hentet fra P159
• Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata
• Artikler med offisielle lenker fra Wikidata
• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
• 1000 artikler enhver Wikipedia bor ha
• Sider som bruker Kartographer-utvidelsen